Dette er historien om de tre muskelterer, ikke musketerer altså, men muskelterer, og en av deres små turer med mor på slep. La meg presentere den yngste muskelter: Rollebolle, mors øyestein, rampegutt og vanvittig interessert i zoologi og botanik. den mellomste muskelter er Nero, mors rolige, avbalanserte gutt, selvfølgelig også øyestein, som liker best å gå i hælene til mor. Så har vi den største muskelter, Kansas, han vimser av gårde, høyt og lavt, hjelper Rollebolle med studiene av diverse dyr og planter, og er ekstremt villig til å dra i båndet. Selvfølgelig også mors øyestein. Dette er altså historien om en helt vanlig, daglig tur for muskelterene og mor. La oss kalle det ei hinderløype. Det hele begynner med å ta på halsbånd. Først skal største mann ha det på, så mellomste og til slutt yngste. Ikke alltid like lett når der unggutter hopper og spretter av glede fordi de skal på tur, men det går rimelig greit. Neste hinder på vegen er som regel naboens gulspraglete katt. Han elsker å ligge i innkjørselen vår, og den yngste muskelteren er jo, som nevnt, interesert i dyr, så han finner den - alltid. Vel, pus ligger stille som en mus, ironisk ikke sant?, mens jeg sleper 3 gutter etter meg på tur. Så neste hinder, kumøkk i vegen. Ikke morsomt hverken for mor eller muskelterer å trå i, så da går vi midt i vegen, og håper det ikke kommer biler. Det neste som må gjøres er å spise løvetann. Som den botanikeren Rollebolle er, må selvfølgelig det smakes på. Hver dag. Han må snappe med seg de blomstene han ser, og elsker hvis det sitter en sommerfugl på dem, da kan han jo gå på tobein og prøve å fange den. Så til den største muskelterens morsomste greie. Å hilse på Sofus fjording. Det må gjøres hver dag, og er blitt et rituale. Nero på behørlig avstand, Rolle, som vanlig med stramt bånd for å hilse han og. Så kommer vi til naboens hester. Disse villstyringene som var på besøk hos oss rett som det var. Nå er de trygt på andre siden av gjerdet, men elsker å løpe og erte oss. Resultat, mor og muskelterene i lett? jogg på vegen, en islandshest og en shetlandsponni på innsiden av gjerdet. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg
ha sagt at de flira av oss. Så til alle tres store favoritt. Naboens kuer. Disse "ville" dyr med jur og horn som gresser så fredelig enten på vårt jorde, der skal de ikke være hm... eller på sitt eget beite. Da er alle tre i sitt ess. De er jo så ku--le disse kuene. Dessuten rauter de, og det er spennende. Resultat en mor som haler og drar i båndet, 3 englegutter som bare studerer zoologi. Vel, dette var en helt vanlig tur, og for å si det sånn, det er ispedd syklister og biler innimellom, men det bryr ikke gutta seg ikke om.
Mye morsommere med det som har 4 bein. Gutta er noen goinger, og vi er nok litt av et syn der vi kommer. Ha en betagende aften.
Dette er historien om de tre muskelterer, ikke musketerer altså, men muskelterer, og en av deres små turer med mor på slep. La meg presentere den yngste muskelter: Rollebolle, mors øyestein, rampegutt og vanvittig interessert i zoologi og botanik. den mellomste muskelter er Nero, mors rolige, avbalanserte gutt, selvfølgelig også øyestein, som liker best å gå i hælene til mor. Så har vi den største muskelter, Kansas, han vimser av gårde, høyt og lavt, hjelper Rollebolle med studiene av diverse dyr og planter, og er ekstremt villig til å dra i båndet. Selvfølgelig også mors øyestein. Dette er altså historien om en helt vanlig, daglig tur for muskelterene og mor. La oss kalle det ei hinderløype. Det hele begynner med å ta på halsbånd. Først skal største mann ha det på, så mellomste og til slutt yngste. Ikke alltid like lett når der unggutter hopper og spretter av glede fordi de skal på tur, men det går rimelig greit. Neste hinder på vegen er som regel naboens gulspraglete katt. Han elsker å ligge i innkjørselen vår, og den yngste muskelteren er jo, som nevnt, interesert i dyr, så han finner den - alltid. Vel, pus ligger stille som en mus, ironisk ikke sant?, mens jeg sleper 3 gutter etter meg på tur. Så neste hinder, kumøkk i vegen. Ikke morsomt hverken for mor eller muskelterer å trå i, så da går vi midt i vegen, og håper det ikke kommer biler. Det neste som må gjøres er å spise løvetann. Som den botanikeren Rollebolle er, må selvfølgelig det smakes på. Hver dag. Han må snappe med seg de blomstene han ser, og elsker hvis det sitter en sommerfugl på dem, da kan han jo gå på tobein og prøve å fange den. Så til den største muskelterens morsomste greie. Å hilse på Sofus fjording. Det må gjøres hver dag, og er blitt et rituale. Nero på behørlig avstand, Rolle, som vanlig med stramt bånd for å hilse han og. Så kommer vi til naboens hester. Disse villstyringene som var på besøk hos oss rett som det var. Nå er de trygt på andre siden av gjerdet, men elsker å løpe og erte oss. Resultat, mor og muskelterene i lett? jogg på vegen, en islandshest og en shetlandsponni på innsiden av gjerdet. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg 
ha sagt at de flira av oss. Så til alle tres store favoritt. Naboens kuer. Disse "ville" dyr med jur og horn som gresser så fredelig enten på vårt jorde, der skal de ikke være hm... eller på sitt eget beite. Da er alle tre i sitt ess. De er jo så ku--le disse kuene. Dessuten rauter de, og det er spennende. Resultat en mor som haler og drar i båndet, 3 englegutter som bare studerer zoologi. Vel, dette var en helt vanlig tur, og for å si det sånn, det er ispedd syklister og biler innimellom, men det bryr ikke gutta seg ikke om. 
Mye morsommere med det som har 4 bein. Gutta er noen goinger, og vi er nok litt av et syn der vi kommer. Ha en betagende aften.