fredag 22. februar 2013

fredag 8. februar 2013

Lettet:-)

I dag fikk jeg endelig bekreftelsen på at 4 år med operasjoner, osv osv har verdt vel verdt det.  Frøyen, den beste plastikk kirurgen ever!, var kjempefornøyd med resultatet etter den siste operasjonen, så nå er jeg ferdig!  Eller ferdig obdusert som min kjære "bror" Henning sier.  Har jo arr over hele meg.  Det har vært en lang og tøff reise, men vel verdt det.  Nå gleder jeg meg til resten av livet.  Ha en strålende helg alle sammen.

tirsdag 5. februar 2013

Møte med megler og vasking.

I går hadde vi møte med megler, og bestemte oss for å bruke Eiendomsmegler 1.  De virket veldig seriøse og greie, og man kunne faktsik forhandle pris med dem.  Nå blir det bare spennende å se om vi får solgt huset.  Det er jo litt rart at det skal selges.  det har jo vært en stor del av livet mitt, men det er tross alt bare et hus.  Modern og fadern kommer uansett ikke tilbake .....  Så i dag har vi ryddet og stylet huset til fotografene kommer i morgen.  Skulle ikke tro det var så mye å rydde igjen, men jammen tok det tid.  Så nå er det klart.  Da blir det bilder i morgen og takst på torsdag.  Så får vi se hva som skjer videre..

søndag 3. februar 2013

Tanker tidlig en søndag morgen.


Jeg sitter egentlig her og tenker på hvor stor forandring det har blitt i livet mitt de siste to årene.  Det er helt skremmende hvordan ting forandrer seg, og man lærer å sette pris på den man har.  I et slikt situasjon blir også ting satt litt i perspektiv , og man finner ut at alt dreier seg ikke om å vinne eller være først, samme hva det gjelder. Vi lever jo i et konkurransesamfunn de lux, det gjelder å ha størst og finest bil, flottest hus osv osv.  Det dreier seg faktisk om å ha det bra med en selv og omgivelsene sine.  Ta vare på venner og famile.  Venner er jo den familien man velger selv.  Jeg ser også at det er viktig å ha noe å sysselsette seg med når ting går i mot.  Ole E lever med lymfekreften sin og ødelagte knær og skuldre.  Men han elsker å reise med hundene og stille dem ut.  Så da prioriterer vi det, at han nesten ikke klarer å gå etter en utstillingsdag, og tar sterke smertestillende for å klare å være i ringen, for så bare være.  Det handler om å holde seg i gang også.  At dagene i mellom utstillingene går til å "komme " seg i gjen, for også være.  Det kan vi leve med.  At jeg har mistet begge foreldrene mine i løpet av et og et halvt år, vært døden nær selv i fjor, gått igjennom utallige operasjoner og kommet meg igjen etter dem, har også vært tungt, men nå ser jeg lysere på livet.  At dagene går veldig opp og ned, at jeg innimellom "murer" meg inne og ikke er med på utstillinger fordi jeg ikke orker "presset" der, for jeg leve med.  Det retter seg sikkert når man får ting på avstand.  Jeg sitter ihvertfall her og tenker at jammen er jeg egentlig heldig, jeg har utrolig mye støtte i Ole E, svigermor, famile og nære, gode venner.  Så da er det vel egentlig bare en ting å si: Vi får tro det går bedre nå, og at vi går mot lysere tider. Carpe diem.

lørdag 2. februar 2013

Sant nok!


Tida går fra meg.

Siden det  er hundrevis av ting som må ordnes etter at pappa gikk bort, så flyger tiden i fra meg.  Sist uke begynte jeg å trene igjen.  Litt forsiktig, ikke noe mageøvelser.  Skal hilse og si det var deilig å komme igang igjen.  Helt herlig.  Men jeg blir fort sliten.  Mulig det også er fordi vi rydder og rydder i Nyvegen og at jeg har 1000 tanker i hodet over ting som må ordnes..  Nå er det imidlertid snart ferdigryddet, og i morgen kommer megleren.  Blir spennende å høre hva de sier.  Ellers så er ting på normalen.  Ole E har endelig fått brev fra Aleris om kneet sitt, så da blir det vel en tur dit etterhvert på han.  Vi har også vært på flere utstillinger.  Sist helg på Hellerud med kjemperesultater.  Denne helgen i Sandefjord uten akkurat helt topp resultater.  Men sånn er det.  Det er jo ikke noe moro å drive med dette, hvis det er de samme som skal vinne hver gang.  Nå har jeg faktisk også hatt tid til å oppdater hjemmesiden, ikke verst.  Må nok prøve å skjerpe meg og gjøre det litt oftere enn 2 -3 ganger i året.


 Vi har forøvrig også mistet Hyacinth.  Verst er nok det for Vennie, Cato og ungene + Hårek.  Men når leveren svikter er det ikke mye man kan gjøre.  Hun har gitt oss to flotte kull, og var en fantastisk bernerjente.  Sov godt, lille venn.
Hyacinth