Trond og Ole Einar på ferien i fjor.Nå har det skjedd så mye at jeg blir helt matt. Jeg begynner derfor med det som er absolutt det tristeste og vondeste som har skjedd oss på lenge. På morgenen 17 mai sovnet vår nære venn, Trond Barstad stille inn kun 59 år gammel. Trond måtte tilslutt gi tapt for kreften som herjet i kroppen. Ole E ringte meg tidlig 17 mai for å fortelle meg den triste nyheten, og jeg skal si jeg følte meg maktesløs der jeg satt askefast i Leeds. Det ble plutselig 1000 ting å ordne, telefoner som skulle tas osv osv. Aller helst ville jeg ha kommet meg til Eggkleiva og Anne Sofie så fort som mulig, men det gikk bare ikke. Akkurat der og da forbannet jeg vulkaner og Island så det holdt. Men, det er det du får gjort noe med og det du ikke får gjort noe med. Dette var definitivt det siste. I slike situasjoner er de ihvertfall godt å ha mobiltelefon. Jeg fikk snakket med Anne Sofie og avtalt når jeg skulle komme meg oppover osv osv. Det var godt, midt oppe i sorgen over Trond.
