Dagene etter.

Etter endelig å ha kommet hjem fra Leeds, ja vi kom hjem til sluut, nærmere bestemt natt til 19 mai, var jeg så utslitt etter de siste dagers hendelser at jeg rett og slett sov i nesten 12 timer. Ikke akkurat det jeg hadde planlagt i og med at jeg skulle reise til eggkleiva onsdag formiddag. Det ble snarere ettermiddag før Joffe og jeg fikk satt oss i bilen. Det gikk rimelig greit oppover, og det var godt å komme fram . Godt å møte venner der oppe igjen, og godt å få delta i sorgen og sorgprossessen. Torsdag var det begravelse, og det ble et verdig og minnerikt farvel med Trond. Uten at jeg vil utdype detaljer her. Jeg hadde bestemt meg for å være igjen noen dager etter begravelsen, og det var godt. Vi gikk lange, herlige turer i marka, gråt og lo, slappet av og roet helt ned. Vi var på shopping sammen med 2 andre venninner på City Syd. Merkelig å være der uten å tenke på at det satt bikkjer i bilen og ventet. Vi drakk kaffe og spiste kaker på "Jordbærpikene" - resultat - dumping på meg, men det gikk over. Heldigvis. Kort sagt, vi roet det hele helt ned. Og siden Ole E hadde tatt med seg Joffe hjem, så hadde ikke jeg ansvar for noen hunder. Det var litt merkelig å ikke våkne av en våt snute mot kjaken om morgenen. Det er måten Joffe vekker meg på. Står på gulvet og stikker snuta mot kjaken min. Jeg tror ikke jeg har sovet så lenge flere morgener på rad på flere år...... 1. pinsedag var det på tide å sette nesa hjemover, og det var ikke lett å reise. Men, må man, så må man. Turen hjem gikk greit. Ikke noe pinsetrafikk og stille og rolig på vegene.. Og hjemme ventet Løken og vofsene.