For en helg.

For en helg det har vært og for noen mil Ole E har kjørt. Utrolig hva man gjør for en hundeutstilling eller to.... Vel, her er historien om "galskapen". Onsdag reiste Ole E nedover til Tyskland på utstilling. Som kjøreselskap hadde han med seg fattern. Utstilling var det fredag og lørdag. Utstillingene gikk veldig bra, og vi er fornøyde med resultatene. Både Kk og Kentucky fikk exellent begge dager, og Kentucky fikk cert på fredag. Noe som ikke var fullt så festlig var at Kentucky ble angrepet av en annen hund på utsiden av ringen. Det resulterte i et rift i øret som selvfølgelig silblødde. Og dette var rett før de skulle i ringen. For å gjøre en lang historie kort, så endte det hele med veterinærbesøk, striset øre og antibiotika kur. Ikke akkurat festlig. Men, selv om øret var stipset så blødde det jo bare gutten rista på hodet, så etter en kort rådslagning på lørdag ble vi enige om at det beste var at gjengen prøvde å komme seg hjem uten flere overnattinger. Som tenkt, så gjort. Hjulene begynte å rulle fra Dortmundt klokka 1400 på lørdag ettermiddag, og klokka 0310 natt til søndag var de hjemme igjen. Og da fant hr. Løken ut at siden han hadde kommet hjem, så kunne jo han og Henning reise til Kr. Sand på NKK utstillinga, så kunne jeg være hjemme. Joda, greit det. Så klokka 0330 "lettet" mercedesen igjen. Denne gangen med Henning bak rattet, og Hr Løken som sovende co-pilot. Av hunder var det Nero,Kansas og Fannie som var med. De andre var hjemme hos meg. For å være helt ærlig, så var det faktisk ganske behagelig å gå og legge seg igjen etter de hadde dratt..... Nå har det seg slik at vi ikke har vært på utstillinga i Kr Sand på noen år, og vi trodde at det var samme sted som det hadde vært før, men nei da. Utstillinga var flytta, og det til Gimlehallen. Dette resulterte i at gutta ikke hadde med seg kjørebeskrivelse, og ringte hjem og lurte på hvor i h...te utstillinga var, litt kaos ble det jo, men de fant fram. Og for en dag det ble. Resultatene finner dere på hjemmesida vår, men jeg må bare si at vi fikk to nye championer den dagen. Kansas og Fannie. Og moro at Ole E orket å reise ned over slik at han fikk stilt de selv. Han er like rørt og stolt hver gang, så tårene kom jo, selvfølgelig. Det samme gjorde de på meg da jeg fikk den ene telefonen etter den andre med resultater. Å så stolte og fornøyde vi er. Og tusen tusen takk til alle som har gratulert oss. Foremn til Ole E er som kjent ikke bra, så jeg var veldig spent på hvor sliten og trøtt han var da han kom hjem. Jo, han klarte knapt å gå på grunn av knea, han var rimelig bleik, og måtte nok ta seg litt ekstra tabletter, men gliset gikk nesten trill rundt, he he. Sliten var han så det holdt, så etter en pils og litt hjemmelaget pizza så var det god natt. Det skjønner jeg godt. Hva jeg gjorde disse dagene han var borte? Jo, det var trening, litt shopping, rydding av hus, vask og klipp av hunder. Her er jeg jo så heldig at jeg har Britt til hjelp, og denne gangen også Henning. Lørdag hadde forresten vi 3 en god lang lunsj på terrassen i strålende sol. Deilig!! Søndag var ikke formen helt på topp, så den gikk til litt småsysler inne og ute, mens jeg ventet spent på resultater fra Kr sand,....Og kvelden, ja den tok vi relativt tidlig etter nevnte øl og pizza.
Jeg må heller ikke glemme Dramatic kullet som var 6 år den 9. Tenk at det allerede er 6 år siden vi var på campingtur i Kr Sand, da Britt ringte midt på natta og sa at fødselen til Vega var igang. Hans Arvid og jeg kjørte hjem relatvit fort, mens Ole E og Sigrun ble igjen for å stille hunder. Det gikk da det og, og 3 nydelige bernerjenter så dagens lys på morgenkvisten. Så gratulerer med dagen til Dramaticene.