onsdag 14. oktober 2009

Vi sliter litt.

Ja, vi sliter litt for tida, Lady og jeg. Lady sloss mot en livmorbetennelse som ikke ser ut til å ta noen ende. Hun er såpass gammel , snart 10, så operasjon er risikabelt, og vi prøver å unngå det i det lengste. Akkurat nå er hun i relativt god form, men du ser at dette tar på den gamle. Besøkte dyrlegen i går, og vi skal bare fortsette behandlingen. Så vi får se, følelsen jag har er ikke den beste, for å si det sånn. Ellers er formen min ikke helt på topp. Har vært på kontroll, og blodprøver osv er totalt kaos. Ble bare litt, les mye, nervøs, da overlegen selv ringte for å snakke med meg en kveld, enda jeg hadde time der inne to dager etter. De var bare sååå bekymret. Heldigvis ser det ut til å være ting det går an å rette på med "piller" og sprøyter, men dog. Det vil ta tid, og nå skal jeg ha tettere oppfølging. Det vil si kontakt med sjukehuset hver 3 uke. Jeg har jo hele tiden følt meg i god form, men nå kom altså smellen. (måtte jo komme en gang) Den har også kommet i form av at jeg faktisk har litt ondt hver gang jeg har spist, men det går nok over. Slik har det vært før også. Men moro er det ikke. Så dere som ser meg, innimellom kan skinnet bedra om hvordan formen er, men stort sett så føler jeg meg i toppform. Men denne operasjonen er slett ikke letteste veg til å reduserer vekta, man skal f... meg vite hva man gjør før man hopper på dette. Vurderer å opprette en blogg basert på dagboknotatene mine fra hele perioden, men jeg vet ikke om omverdenen er så veldig interessert i gleder og plager vedr dette her, så vi får se. Evnt andre som vurderer dette er ihvertfall hjertlig velkommen til å ta kontakt, jeg skal svare så godt jeg kan. Jeg er ihvertfall glad og takknemlig for at jeg har en forståelsesfull gubbe, som lukker øra når hormonene raser som verst, gode venner som støtter opp, kjempestøtte i mutter, fatter og svigermor og andre i familien, samt fastlegen og fruen. Og ikke minst, min mentor Roar. Uten han hadde jeg vært veldig langt nede flere ganger. Han har sopt meg opp igjen, mentalt flere ganger. Nok om det. Forresten, i går var jeg på treninga. Fikk nytt treningsprogram. Må nok roe det hele litt ned ifølge treningsveileder, men men. Det blir trening hver dag uansett. Hun mente jeg skulle på spinningsykkel, og er det noe jeg hater, så er det det. Men vi får se, man må jo være åpen for litt nytt også. Men jeg har fått en del nye vektapperater, og det skal bli spennende:-)Nå begynner også kabalen vedr paringer å gå opp. Det skal bli noen spennende kombinasjoner fremover. Jeg gleder meg:-) Det har vært et år uten valper nå, så det er på tide med et kull igjen. Her skinner sola, det er minus 2 grader, og det er på tide med tur med bikkjene. Skal bli godt å lee litt på seg. Ha en nydelig høstdag alle sammen.