Akkurat i dag har det vært en fantastisk herlig, rolig dag. Og da jeg satt på trappa ute, i solskinnet med en kopp cappuccino og en kjeks, så tenkte jeg: Dette må da virkelig være det gode liv. Alle hundene var ute og koste seg (etter å ha fått turene sine), gubben var på elgjakt, noe han virkelig brenner for, jeg var ferdig med trening, og den vaskinga jeg skulle gjøre, modern og fadern har det bra, svigermor likeså, så jeg hadde egentlig ikke en bekymring der jeg satt. Jeg kunne altså bare sitte der og nyte den vakre høstsolen og varmen med god samvittighet. Rett og slett litt hverdagslykke.
