En meget ung Lady, nå kjemper hun sin livs kamp.Ja, jeg er redd vi taper kampen om å få Lady på beina igjen. Hun er fryktelig slapp, og bare ligger der. Ikke noe liv for en hund med andre ord. Vi prøver å få i henne mat, men det er en kamp. Heldigvis så drikker hun selv. Skal jeg være litt optimist, så har hun faktisk begynt å bevege seg litt mer, men det er tydelig at hun sliter med forparten. Særlig venstre side. Nå ble det tatt blodprøver i går, og vi venter spent på resultatet. Mye avhenger av de. Men vi må se en dramatisk bedring i løpet av kort tid, hvis dette skal gå bra. Hun har jo ikke akkurat alderen på sin side heller. Men vi gir oss ikke så lett. Synes det liksom er mer enn nok hvis vi skal miste en til nå, da er det 6 stykker i løpet av et år, og det er i overkant av hva jeg tåler. Men slik er det, vi har de til låns. Og Lady er tross alt snart 10 år. I går kveld kom tysklandsfarerne hjem igjen, men masse heder og ære. Jeg er så stolt av dem, så jeg nesten sprekker. Tenk at alle sammen fikk cert og plasserte seg høyt der nede. Herlig. Og nå er de i hagene sine, og koser seg. Full rulle. De venter nok på turene sine, men i dag får de vente til det klarner opp litt. Det er så tåkete at jeg synes det er litt risikabelt å gå langs veien med 3 lykkelige hopp og sprett hunder:-) Så jeg trener først i dag. I morgen skal jeg på tur. En aldri så liten husmorferie til Kiel. Blir ikke helt det samme å reise nå som Lady er sjuk, men jeg får stole på at gubben er sjukepleier og tar seg godt av henne. Det vet jeg han gjør, så jeg er egentlig ikke bekymra. Men de som kjenner meg godt, vet jo at jeg er litt engstelig når jeg ikke har kontrollen, så ....Han har forresten fått framskyndet operasjonen i det andre kneet ei uke, så han reiser til Bergen på fredag. Så alt skjer på en gang, for å si det sånn.
