Lørdag

Bryllupsdagen (16 år) til Ole E og meg ble feiret stille og rolig hjemme i går kveld. Vi spiste er nydelig middag, og bare slappet av. Jeg prøvde meg også på et par vinglass, og det gikk rimelig bra, men burde nok holdt meg til det. Ble litt heftig med et glass Bailys etterpå. Men jeg ble ikke dårlig etterpå ihvertfall, og klarte å stoppe når nok var nok. Britt og jeg var en aldri så liten tur hos modern midt på dagen, og det var en mye friskere dame vi traff i går. Hun begynner å bli seg selv igjen. Nå gjenstår det bare å se hvor hun havner på rehabilitering. Det er jo så fullt alle steder, og vi vil jo helst ha henne i rimelig nærhet, slik at det blir lett å besøke henne. Britt og jeg trålet også Jessheim Storsenter rundt en liten stund. Fikk nok brukt litt penger da og. Må skjerpe denne shoppinga mi litt, men det er jo så moro. I dag er det siste dagen i elgjakta, og Ole E er ute i skogen. Denne gang på post (som i hele jakta), men uten krykker. Nå har han forresten innrømma at han ble operert for tidlig i det andre beinet. Det første beinet var nok ikke sterkt nok til å takle all belastningen det fikk nå. Ikke verst at han innrømmer det, ihvertfall, der han halter rundt og har ganske så vondt. Nå kommer fadern og Thea, Thea skal få seg et aldri så lite bad. Det er føste gangen hun er hjemme etter at Lady ble borte, så det blir spennende å se hvordan hun reagerer. Ha en flott dag alle sammen, og en liten ting til slutt. Det er ikke ofte jeg skryter av andre her (det er vel mest noen sleivspark innimellom, he he), men det er et par blogger jeg vil nevne. De er virkelig fine med mye bilder og det er Hilde og Elin sine. Masse flotte bilder.

Mutter er operert.

Da er elgkjøttet godt innpakka og lagt i frysern. Det tar som vanlig litt tid å pakke, men men. Når det er matauk, så får man bare trå til. Skal nok bli mange gode middager der, nam..... Ellers så ble mutter operert i går. Ny hofte er nå på plass. Det blir nok et nytt liv for henne, hun har slitt veldig med den gamle som sitter der. Har også kjørt fatter på kontroll etter slaget. Det ser ut til at det går bra med han. Heldigvis. Det har vært litt stritt for de nå. Godt at Thea er der for tiden, hun holder de litt oppe. Mutter s nye hofte er bygget opp av bein fra donorer. Det er så mye de kan gjøre i dag, helt fantastisk. Nå venter 6 ukers rehabilitering, og opptrening. Det er ikke fritt for at det er mye for alle parter. Jeg blir snart gal av alt som skal gjøres, og stakkars Ole E som prøver å komme seg etter operasjonen sin. Han får virkelig høre all frustrasjonen min innimellom. Kjenner det også litt i magen at jeg er stressa, og er livredd for at det magesåret de var redd for at jeg var på vei til å få (på sjukehuset da jeg var på kontroll) skal slå ut i full blomst. Men det går det og. Merkelig nok er Løken ganske tålmodig med kjerringa si for tida. Og i morgen feirer vi faktisk 16 år bryllups dag. Ellers går treninga på Puls som vanlig. Trener kun kondisjon 3 ganger i uka nå, og styre og kondis 4 ganger i uka. Vel, det hender jo jeg tar fri en dag og da. Man trenger jo å hente seg litt inn. I går kveld fikk vi også en knallparing mellom Gitte og Kentucky. Så nå håper vi på mange valper i romjula. Er jo over et år siden forrige kull her nå. Hei og hå.

Dagene går, ting skjer

Og nå har muttern havnet på sjukehuset. Ja, alt skjer hos oss for tida. Mutter har i lengre tid slitt med en hofte. Den ble i utgangspunktet skiftet for 20 år siden, og nå har den begynt å glippe ut av ledd. På lørdag glapp den helt ut. Resultat av det ble sjukehusinnleggelse osv osv. I dag bli damen flyttet inn til Martina Hansens hospital i Sandvika, og da blir det ny operasjon. Så Thea og fatter styrer hjemme aleine nå. Ikke lett det heller for en som akkurat har hatt slag. Men vi får håpe vi snart har brukt opp uflaksen vår. Det må vel bli bedre. Akkurat nå er det en smule heftig å være enebarn, og ikke helt i slaget selv også og særlig når hr Løken sitter med beinet på en stol, og er svært lite mobil. Han er nemlig også operert i det andre kneet nå. Han kom hjem lørdag etter å ha vært i Bergen. Det er jammen kjempeflinke kirurger der borte, og trivelige folk. Absolutt verdt reisen. I stedet for å stå ukesvis i kø her på østlandet. Og hva skjer ellers? Jo, Gitte er blitt paret, ja, vi har fått tid til det oppe i alt kaoset, så nå håper vi på valper i romjula. Elgkjøttet kommer i dag, så da blir det pakking av det, også planlegger vi en liten ferie i desember. Har så lyst til å besøke et julemarked i Tyskland. Så vi får se om vi får det til. Bestiller nok reise og hotell i løpet av dagen, trenger noe å se fram til:-) Nå skal gutta og jeg ut og gå tur. (Jentene får tur etter treninga) Det er jo et nyyydelig vær ute, også er det trening på Puls osv osv. Dagene går...............

Nydelige ord.

Da Lady døde fikk vi tilsendt disse nydelige ordene fra vår kjære venn Martha i Sveits. Tårene kom strømmende da jeg leste det.

A Bridge Called Love.

It takes us back to brighter years,
To happier sunlit days
And to precious moments
That will be with us always.

And these fond recollections
Will be treasured in the heart
To bring us always close to those
From whom we had to part.

There is a bridge of memories
From earth to Heaven above…..
It keeps our dear ones near us
It’s the bridge that we call love.

Farewell dear Lady, you will always be remembered and loved.

Som dere skjønner, så sitter tårene løst om dagen, og tusen takk alle sammen for varme tanker og hilsner. Livet går videre, men innimellom må man få lov til å lure på hvorfor man driver med dette her. Det er jo så vondt å miste dem. Men som Wenche skrev i en mail til oss " Heldige er de som har noen som gråter etter seg - da har livet vært verdifullt" . Så sant, så sant.

Lady har vandret over regnbuebroen

Proud Lady O`Wisdom av Milkcreek f. 14.01.2000 d. 21.10.2009

Så gikk det altså ikke. Lady måtte gi tapt for sjukdommen. Hun sovnet stille inn onsdag kl 1400, og det er så fryktelig tungt. Lady var en av de største personlighetene du kan tenke deg. At en hund kan gjøre så lite ut av seg, men alikevel være "så mye", er uforstålig. Lady ble nesten 10 år gammel, og dødsårsaken er kreft og en meget komplisert infeksjon vi har kjempet mot i flere måneder. Og så tapte vi altså. Nå er Lady sammen med de andre vi har mistet, og hun har det bra. At vi nå har mistet 6 stykker på et år, er helt ufattelig. Det finnes ikke ord som kan beskrive den tomheten vi føler akkurat nå. Er liksom helt numne - går det virkelig an liksom. Men vi trøster oss med at de har hatt gode liv, og tross alt stort sett blitt eldre enn det man kan forvente av disse tricolorene våre. Men vondt er det, forferdelig vondt.

Er redd vi taper.

En meget ung Lady, nå kjemper hun sin livs kamp.

Ja, jeg er redd vi taper kampen om å få Lady på beina igjen. Hun er fryktelig slapp, og bare ligger der. Ikke noe liv for en hund med andre ord. Vi prøver å få i henne mat, men det er en kamp. Heldigvis så drikker hun selv. Skal jeg være litt optimist, så har hun faktisk begynt å bevege seg litt mer, men det er tydelig at hun sliter med forparten. Særlig venstre side. Nå ble det tatt blodprøver i går, og vi venter spent på resultatet. Mye avhenger av de. Men vi må se en dramatisk bedring i løpet av kort tid, hvis dette skal gå bra. Hun har jo ikke akkurat alderen på sin side heller. Men vi gir oss ikke så lett. Synes det liksom er mer enn nok hvis vi skal miste en til nå, da er det 6 stykker i løpet av et år, og det er i overkant av hva jeg tåler. Men slik er det, vi har de til låns. Og Lady er tross alt snart 10 år. I går kveld kom tysklandsfarerne hjem igjen, men masse heder og ære. Jeg er så stolt av dem, så jeg nesten sprekker. Tenk at alle sammen fikk cert og plasserte seg høyt der nede. Herlig. Og nå er de i hagene sine, og koser seg. Full rulle. De venter nok på turene sine, men i dag får de vente til det klarner opp litt. Det er så tåkete at jeg synes det er litt risikabelt å gå langs veien med 3 lykkelige hopp og sprett hunder:-) Så jeg trener først i dag. I morgen skal jeg på tur. En aldri så liten husmorferie til Kiel. Blir ikke helt det samme å reise nå som Lady er sjuk, men jeg får stole på at gubben er sjukepleier og tar seg godt av henne. Det vet jeg han gjør, så jeg er egentlig ikke bekymra. Men de som kjenner meg godt, vet jo at jeg er litt engstelig når jeg ikke har kontrollen, så ....Han har forresten fått framskyndet operasjonen i det andre kneet ei uke, så han reiser til Bergen på fredag. Så alt skjer på en gang, for å si det sånn.

Det er vel en mening med alt

Ja, det er vel en mening med det meste. Nå er Ole E i Dortmund på utstilling, han har med seg Henning som handler. I går var det berneren sin dag, i dag elghund, og i morgen er det begge deler. Resultat til nå er to cert og to reserve cert + BIR elghund valp:-) Meningen var jo at jeg skulle være med, men vi fant ut at det beste var at jeg ble hjemme. Siden jeg ikke er glad i å fly i ringen, og Ole E må ha med seg en handler. Så derfor er jeg her. Og heldigvis for det, for på tordag formiddag kollapset Lady for oss. Glad og lykkelig i det ene øyeblikket, for så å synke sammen i det neste. Hva det er, vet vi ikke, men prognosen er ikke god. Hun har slitt med en livmorbetennelse i lang tid, og vi har tenkt at hun har hatt mangel på væske, men slik det ser ut nå, så har hun hatt et slag. Hun virker lam i venstre side, det vil si deler av venstre forbein, henger litt med hodet. Men det er bedring fra i går. hun er tappet for krefter da hun ikke har fått i seg noe særlig med mat siden torsdag, men vi prøver å gi henne dietfor. Healeren min driver også med behandling i tillegg til vanlig veterinærbehandlig. Jeg er ikke akkurat optimistisk, men vi håper i det lengste at det skal gå bra. Så, det er nok en mening med alt, denne gangen var det en mening med at jeg skulle være hjemme. Ha en rolig aften. PS. Er ikke mye på pc`n nå eller på tlf. Tiden brukes på Lady.

Vi sliter litt.

Ja, vi sliter litt for tida, Lady og jeg. Lady sloss mot en livmorbetennelse som ikke ser ut til å ta noen ende. Hun er såpass gammel , snart 10, så operasjon er risikabelt, og vi prøver å unngå det i det lengste. Akkurat nå er hun i relativt god form, men du ser at dette tar på den gamle. Besøkte dyrlegen i går, og vi skal bare fortsette behandlingen. Så vi får se, følelsen jag har er ikke den beste, for å si det sånn. Ellers er formen min ikke helt på topp. Har vært på kontroll, og blodprøver osv er totalt kaos. Ble bare litt, les mye, nervøs, da overlegen selv ringte for å snakke med meg en kveld, enda jeg hadde time der inne to dager etter. De var bare sååå bekymret. Heldigvis ser det ut til å være ting det går an å rette på med "piller" og sprøyter, men dog. Det vil ta tid, og nå skal jeg ha tettere oppfølging. Det vil si kontakt med sjukehuset hver 3 uke. Jeg har jo hele tiden følt meg i god form, men nå kom altså smellen. (måtte jo komme en gang) Den har også kommet i form av at jeg faktisk har litt ondt hver gang jeg har spist, men det går nok over. Slik har det vært før også. Men moro er det ikke. Så dere som ser meg, innimellom kan skinnet bedra om hvordan formen er, men stort sett så føler jeg meg i toppform. Men denne operasjonen er slett ikke letteste veg til å reduserer vekta, man skal f... meg vite hva man gjør før man hopper på dette. Vurderer å opprette en blogg basert på dagboknotatene mine fra hele perioden, men jeg vet ikke om omverdenen er så veldig interessert i gleder og plager vedr dette her, så vi får se. Evnt andre som vurderer dette er ihvertfall hjertlig velkommen til å ta kontakt, jeg skal svare så godt jeg kan. Jeg er ihvertfall glad og takknemlig for at jeg har en forståelsesfull gubbe, som lukker øra når hormonene raser som verst, gode venner som støtter opp, kjempestøtte i mutter, fatter og svigermor og andre i familien, samt fastlegen og fruen. Og ikke minst, min mentor Roar. Uten han hadde jeg vært veldig langt nede flere ganger. Han har sopt meg opp igjen, mentalt flere ganger. Nok om det. Forresten, i går var jeg på treninga. Fikk nytt treningsprogram. Må nok roe det hele litt ned ifølge treningsveileder, men men. Det blir trening hver dag uansett. Hun mente jeg skulle på spinningsykkel, og er det noe jeg hater, så er det det. Men vi får se, man må jo være åpen for litt nytt også. Men jeg har fått en del nye vektapperater, og det skal bli spennende:-)Nå begynner også kabalen vedr paringer å gå opp. Det skal bli noen spennende kombinasjoner fremover. Jeg gleder meg:-) Det har vært et år uten valper nå, så det er på tide med et kull igjen. Her skinner sola, det er minus 2 grader, og det er på tide med tur med bikkjene. Skal bli godt å lee litt på seg. Ha en nydelig høstdag alle sammen.

Rolex er 1 år!

I dag fyller "minstemann" 1 år. Rollebolle er vår lille, spesielle godgutt som bare egentlig er en stor, glad bølle, interessert i dyreliv og planter. Ellers elsker han å bølle sammen med bror Kansas og bror Nero. Da er han virkelig i farta. Humper og bumper bortover akkurat som en tenåring skal. Lykketrollet.

Gressenketilværelse

For tiden er jo gubben på elgjakt, så da "nyter" jeg gressenketilværelsen her hjemme. Har tusen ting jeg tenkte jeg skulle gjøre denne uka, men tiden går så altfor fort. Dessuten er det et så nydelig høstvær, at man kan slett ikke stenge seg inne. Så dagene går med til å kose seg ute sammen med bikkjene, gå lange turer (trene på Puls, selvsagt) rydde litt i luftegårder og rundt bygningene. I dag har jeg forresten rydda i kjøkkenskapene og det tar tid. Er ikke bare litt Tupperware som det må ryddes i, for å si det sånn. Men nå tror jeg det har blitt bra. Vi sliter med livmorbetennelse på Lady. Gud veit, for hvilken gang. Men det ser ut til at det er på retur nå, vi håper det ihvertfall. Det er ikke moro når det blir noe med disse 4 beinte. Og Lady er også en gammel dame på snart 10 år, så det er begrenset hva hun tåler av ting og tang. I natt skal forresten Leah være hjemme. Hun var med da jaktens andre elg, også en okse, falt i dag, og skal hvile god ut til morgen dagen. Blir nok mer hvile hjemme hos mor enn sammen med jegerne og 2 andre hunder i ei lita hytte. I morgen skal jeg på kontroll på sjukehuset igjen. Det blir spennende å høre hva de har å si. Har nemlig begynt å miste litt hår, så det håper jeg vi får stoppet på et vis. Ha en fortsatt koselig høstkveld.

G-kullet er 5 år.

Vi gratulerer Gatsby, Geisha, Gitte og Gaby med 5 års dagen i dag. Tenk som tiden flyr.

Lady, Geisha, Gitte, Gaby og Gatsby

Leahs første elgfall

Elgjakta begynte som kjent i går, og gubben dro av gårde søndag kveld med hund, krykker og overnattningsutstyr for ei ukes tid. Det vil si, hytte de bor på ligger 5 minutters kjøring fra oss, så det er ikke akkurat noen stor utflukt han er på. Siden han er operert i kneet, så blir det kun postering på han denne jakta. Noe som han visstnok synes er veldig kjedelig. Men man kan jo ikke få det akkurat slik man vil hele tiden, heller. Vel, i dag falt den første elgen, en liten piggokse på rundt 200 kilo. Siden Leah er på sin første elgjakt, er hun under opplæring, og det var en stolt matfar som ringte meg og fortalte om hennes første bravader. De hadde først funnet elgen, da hadde hun gått etter lukta. Og fikk selvfølgelig kose seg og "buste" skikkerlig når hun fant det døde dyret. Etterpå hadde de trent ferskt blodspor. Da hadde de gått blodsporet ette elgen, og funnet den. Da var hun visstnok helt toppgira. Hadde absolutt alle de naturlige instinktene sine, denne dama. Nå har både gubben og hunden kommet hjem en tur. Skal være hjemme til i morgen tidlig. Da bærer det til skogs igjen. I bil til post. Men, men - skogens konge går utrygge tider i møte. Bilder av elgfallet kommer etterhvert.

Hverdagslykke

Akkurat i dag har det vært en fantastisk herlig, rolig dag. Og da jeg satt på trappa ute, i solskinnet med en kopp cappuccino og en kjeks, så tenkte jeg: Dette må da virkelig være det gode liv. Alle hundene var ute og koste seg (etter å ha fått turene sine), gubben var på elgjakt, noe han virkelig brenner for, jeg var ferdig med trening, og den vaskinga jeg skulle gjøre, modern og fadern har det bra, svigermor likeså, så jeg hadde egentlig ikke en bekymring der jeg satt. Jeg kunne altså bare sitte der og nyte den vakre høstsolen og varmen med god samvittighet. Rett og slett litt hverdagslykke.

Hundefor og utstilling..

Fredag fikk vi endelig i hus 600 kilo hundepølser fra ProPet. Det er pakket i kilos pølser, frossent, og tar derfor rimelig stor plass. For å si det sånn, så er det innkjøpt en ekstra fryser til dette, men den ble jo rakst full. Så noe måtte kjøres til mutter og fatter og svigermor. Men vi fikk da plass til slutt. Det blir verre med elgkjøttet når det kommer. Elgjakta begynner i morgen, og det er en rimelig "jaktsjuk" gubbe her i huset. Jakta blir nok ikke helt som han hadde planlagt på grunn av det opererte kneet, men han skal postere. Så han får da vært med noe. Så til uka blir bernerne og jeg aleine hjemme mesteparten av tida. Leah skal jo være med og lære litt om skogens konge, og hvordan hun finner den. I går var vi på utstilling i Vikingskipet, Hamar. Og jeg må bare takke alle sammen som hjalp oss å stille hundene. Ole E prøvde seg jo, men det var ikke akkurat vellykket, så takk til Henning som stilte Nero og Fannie, og Torill som var stand by på Kansas. Selv er jeg ikke tøff nok til å gå i ringen igjen ennå. Vi får se om jeg noen gang blir det igjen. Vi hadde en kjempehyggelig dag, kveld i går. Henning, "brodern", ble 40 år, og det ble feiret med kake på utstillinga, og middag på kvelden. Stille og rolig, slik han ønska det. Så nå håper jeg at du får kjøpt deg ny bærbar pc, Henning. Du kom vel et stykke på veg med gavene du fikk i går:-) En annen ting jeg vil poengtere er at dette er Ole E og min blogg. Her skrives det vi tenker, føler og opplever. At noen kanskje ikke akkurat liker alt de leser for være opp til dem. Nå skal jeg ut på tur med bikkjene, så blir det vel en bedre frokost før forberedelsene til jakta begynner, så blir det trening og antakelig en tur innom fatter og mutter. Det går bra med fatter etter det lille slaget han hadde. Er mer bekymra for Lady (som bor der til slutten av måneden) hun sliter med livmorbetennelse som kommer igjen og igjen...