tirsdag 19. januar 2010

Skal det aldri ta slutt???


Det lurer jeg faktisk på. Ole E kom hjem i går kveld, trøtt og sliten etter turen, og meget belik om nebbet. Hadde vondt både her og der, og ville bare legge seg. Da jeg våkna i dag tidlig, jeg sover hos valpene og Hyacinth, så jeg at gubben ikke var i senga si. Hm, hvor er han, tenkte jeg. Jo da, han satt nede i stresslessen og vrei seg i magesmerter, men vekke meg, det skulle han ikke. Etter et kort, meget kort, blikk på gubben, så jeg jo hvor sjuk han var. Og det var bare å ringe 113. Vel, det bar inn til Ahus i sjukebil, og nå er han innlagt der. Diagnosen pr nå er magesår, hva det er med hånden og beina veit de ikke ennå. Han har nemlig begynt å miste førligheten i tær og fingre. Samt at et v beina plutselig mister all kraft. Kan ikke akkurat si jeg liker dette her. For å si det mildt. Nå er jeg oppe og ser på tv. Alle valper sover, de voksne også. Er rimelig trøtt jeg med. Det er liksom aldri en normal dag lenger. Jeg fikk heldigvis trent i dag tidlig, det hjalp å få ut litt sinne og frustrasjon på treningssenteret. Til slutt vil jeg bare si: Carpe Diem!