Berg og dalbane er den rette karaktistiken på dagene vi har nå. Det er tøft og det er vondt at de ikke finner ut av hva som feiler Ole E. Nå har han endelig tatt CT, og da er det blitt avgjort at flere prøver og mer utreding må til på et sjukehus med mer spesialutstyr. Så det er tøffe tider, og dessverre må bilder og oppdatering av valpene vente litt. Tiden strekker ikke til, og jeg prioriterer å være enten være på sjukehuset sammen med Ole E eller sammen med valpene eller på tur med de voksne hundene. Trener også, men det blir også litt nedprioritert, men jeg får da trent 4 -5 dager i uka, og det holder.. Alt hadde vært så mye bedre med en diagnose, så vi hadde visst hva vi har å hanskes med.I dag har forresten Ole E vært hjemme på perm noen timer, og det var godt både for han og oss. Da fikk vi på plass den nyinnkjøpte senga vår, og han fikk slappet av hjemme og spist litt annet en sjukehus mat. Vel, 2010 ser ut til å bli et tøft år for oss. Valpene, de vokser og trives. De eldste er virkelig i farta nå, og Gitte er egentlig ikke så veldig glad for å være inne hos dem. De minste har nå fått opp øya og har fått sine første måltider med grøtgrams. Skal si det likte det. De spiste ordentlig godt. Både Gitte og Hyacinth er flinke mødre, så det er ikke store jobben vi har ennå.... Vel, vel... i morgen er det min tur til et sjukehus besøk, og det gruer jeg meg til, men det vil vel helst går bra. Ja, så må jeg fortelle om lørdagskvelden. Var på en så utrolig koselig fest med avdeling Øvre Romerike. Betalte kun 100 kr for litt drikke osv, også hadde vi med oss mat til koldtbord. Kjempekoselig og veldig smart. Så takk for en koselig kveld alle sammen:-) Takk til mutter og fatter som passet alle bikkjene. Det var faktisk godt å komme seg ut litt. Lørdag var det også 1 års dag siden jeg var på den første konsultasjonen hos legene på Aleris for operasjon. Fy søren, så fort tida går, tenk at livet har blitt så forandret og da forandret til det bedre. Jeg skvetter faktisk litt når jeg ser bilder av meg selv, det er liksom ikke meg. Ser fremdeles den "gamle" meg når jeg ser i speiler osv, enda jeg vet at det ikke er slik jeg er. Så det er altså et år siden jeg begynte på mitt nye liv, og en lavkaloridiett på 1000 kalorier som varte i 3 uker. Og det gikk greit, man klarer det hvis man må, og for meg var nok - nok.
Vel, nå tar vi kvelden her. Er helt skutt og sliten. God natt, sweet dreams.