Ja, så kom dagen for gamle Frida også. Den kom nok adskillig fortere enn vi hadde trodd, tiltross for at damen var nesten 11 år. Frida var rask og full av fart helt til den siste uka, men da forfalt hun raskt. Og selv om det ikke var noen enkel avgjørelse å ta i dag, så var den riktig. Frida levde mesteparten av sitt liv hos "mormor og morfar" på Råholt. Der bodde hun samen med datteren Anjo, og da Anjo døde i fjor høst ble det et stort savn for Frida å være aleine hund. Hun trivdes derfor med å sjefe litt over Dina og Teddy når mutter og fatter var barnevakter for dem. Det er jo tragisk og trist å tenke på at vi har mistet Dina, Teddy og frida i løpet av 1 - en måned. Det føles faktisk helt uvirkelig. Uansett så er gjengen nå samlet igjen i hundehimmelen, og Frida sjefer nok over de andre der og..............
BERNESES DO NOT DIE ,
THEY ONLY GAIN THEIR WINGS AND FLY.
THEY WILL PLAY AGAIN I PRAY,
IN THOSE GREEN FIELDS FAR AWAY.
PAST THE GATES OF PEARLY WHITE,
WITH OTHER LOVED ONES GONE FROM OUR SIGHT.
WE WILL SEE THEM ONCE AGAIN,
AT THE BRIDGE CALLED RAINBOW'S END .
WITH A WAG OF A TAIL AND A JUMP IN THE AIR,
WE WILL ONCE AGAIN BECOME A PAIR.
DON'T BE SAD THIS DAY MY FRIEND,
JUST LOOK F0R THE BRIDGE
CALLED RAINBOW'S END.
AND REMEMBER, BERNESES DO NOT DIE,
THEY GAIN THERE WINGS AND LEARN TO FLY .
