Tinja tapte kampen.

Etter det stygge fallet Tinja hadde igjennom tunnelltaket til den eldste jernbanen i Norge ( Oslo-Eidsvoll) måtte den flotte gode tungdølhoppa var avlives. Hun sovnet stille inn i armene på Gro hestepasser i dag. Gro er den som har hatt mest å gjøre med hestene de siste årene etter at helsa mi sviktet, så Tinja var trygg og rolig når hun var der. Det venstre forbeinet var brukket, og hun hadde indre skader. Dagen har vært og er veldig tung for oss. Man føler seg så maktesløs og synes det er fryktelig urettferdig at en frisk og kvikk hest brått skal bli revet bort på en slik meningsløs måte. Jernbaneverket kan vente seg et erstatningssøksmål en av de nærmeste dagen, bare vi får roet oss litt. Vi har ennå ikke helt kommet oss etter sjokket, for å si det sånn. Sofus, fjordingen, går aleine igjen på beite. Og "roper" på hun som ikke er der mer. De har jo gått sammen så lenge han har vært her, så han vet jo ikke om noe annet enn at hun er der. Vi har fulgt rådet til erfarne hestefolk med å la han gå der nede aleine. Det ville vært verre for han å bli innestengt i stallen aleine. Nå har han ihvertfall hestene til naboen å konsentrere seg om. Jeg må berømme naboer og venner som har stilt opp og hjulpet oss i dette dramaet. De har hjulpet til med alt fra å få vinsjet henne opp av hullet hun hadde ramlet ned i / tråkket igjennom, til å pakke henne inn, overnattet nede hos henne, være med på avlivingen og fjernet henne fra beitet. Helt uvurderlig hjelp. Veterinæren som kom var også fantastisk, selv om vi hadde en krangel med henne før hun kom, hun rykket nemlig ikke ut FØR hun hadde garanti for betaling, for ikke snakke om Lillian healer som kom med diagnosen brukket venstre forbein før noen andre hadde sett det. Dette hadde gått så mye tyngre uten hjelpen fra alle sammen, så tusen takk. Nå må vi konsentrere oss om Sofus, så han ikke "sturer", slik som Teddy gjør etter at Dina ble borte. Teddy forsvinner liksom for oss, blir bare mindre og mindre, så det går vel bare en veg der og. Får nesten ikke i han mat, han bare sover. Er nok redd det blir flere tunge dager på Løken i nærmeste framtid, akkurat som vi ikke har hatt nok nå, først Anjo, Sargas, Dina også Tinja, vet ikke om jeg takler mer, for å si det sånn. Og helt på topp ble det når bilen røk på veg hjem fra Lom. Måtte fylle olje på girkassa for hver time. Ser tusenlappene flagre avgårde................