Det varte ikke lenge...

Det varte ikke lenge idyllen på Røros. Litt før halv ti på morgenen i går ringte fattern. (faktisk rett etter at jeg hadde pakka bort den bærbare pc`n) Da var mutter på veg til sjukehuset med blålys. Så da var det å hive bikkjer i bilen, diverse ting og tang i forteltet, og kjøre nedover..... Ole E er på Røros igjen nå, for å hente vogna, jeg er hjemme.