Dagen i går ble en dag fylt av kontraster. Først så var det full pinne på treniga. Var så trøtt at jeg holdt på å stupe, men det er nå herlig å være ferdig med det fra morgenen av, så jeg har gjort det til en vane å være på studioet når det åpner. Etterpå var det begravelse. Faren til nære venner av oss har endelig fått slippe. Han mistet konen sin for 21 år siden, og etter det var livet gått totalt i svart for han. Forferdelig tragisk historie det hele. Så da Bjørn Eidsvågs Eg ser ble spilt, var det tid til ettertanke. Sjelden har vel den teksten passet bedre. Som nevnt, så var dette kontrastenes dag, for da jeg kom hjem var det et slikt nydelig vær, at jeg bestemte meg for å rydde i blomster. Det er ikke ofte at jeg gjør. Har nemlig overhode ikke grønne finger, hater alt som heter slike ting-- skulle jo ikke tro jeg bodde på gård, for å si det sånn. Vel blomstene ble det ryddet opp i, og det ble ikke så verst. Altså fra død og begravelse til å ta vare på det levende og vakre. Hundene fikk også sine turer, Kansas en aldri så liten tur til veterinæren for å sjekke beinet etter overtråkket. Heldigvis går det bedre nå. Så vi får se. Men, så kom Nero inn på 3 bein. Han hadde lekt med Rollebolle og fått seg en strekk. Disse 3 muskelterene driver mor til vanvidd innimellom med alle sine hyss. Men de er jo så gode att. Og Kk, den ville, snille, har bestemt at for tiden skal livet være lek og gøy. Det vil si hopp og sprett alle veier. Ikke bare bare med 5o kilo ung tispe som prøver å oppføre seg som en elefant i glasshus.... ha en strålende, uknuselig dag.
