Vel, da skal vi forsøke oss på blogging, hm, er spent på hvordan dette går.......
Først og fremst vil vi takke alle som har ringt og sendt sms, e-mail etter at Sargas så brått og uventa forlot oss. Sjokket sitter fremdels hardt i, og vi kan ennå ikke helt tro at godgutten vår er borte for alltid. Det er utrolig tomt etter flokklederen, og det er tydelig at de andre hundene savner han. Det er merkelig stille på dem om dagen. Mulig det også har litt med sinnstemningen vår å gjøre også. Tårene er aldri langt unna, og man gjenopplever stadig de siste minuttene/timene Sargas var hos oss, gjenopplivingingsforsøket, ja Britt og jeg holdt på nesten 1 time med hjertemassasje oglufttilførsel, selv om vi visste innerst inne at han var borte. (Heldigvis at vår gode venninne og "søster" Britt var her).Tomt og uvirkelig er det, men livet går videre, selv om det er tungt nå. Vi venter også spent på obduksjonsrapporten.
Men som sagt livet går og må gå videre, vi har nå hatt besøk at "Gipsy" og hennes to søte små valper noen dager. Dette er Sargas sitt siste kull, og selvsagt så blir en av valpene her. Gipsy er en enkel tispe å ha i hus, og vi har storkoset oss med henne og de søte små. Blir tomt når de reiser hjem i kveld.
Ellerså prøvde Britt og jeg oss på et lite stunt i går kveld, Ole Einar var smart og ville ikke være med. Vi reiste nemlig på Nyåpningen av Jessheim Storsenter. Ga opp å finne parkeringsplass etter 1 times kjøring rundt og rundt. Galskap, spør du meg:-). Vi gjør nok et nytt forsøk på lørdag, men da tidlig på dagen........
PS. Takk Mari Ann for at du var med med gode råd på tlf når jeg prøve å opprette bloggen.
