Det har vært rimelig stille her uka frem til 14 mai. Tatt det med ro, slik jeg har fått bekjed om. Ole Einar har passet på meg som en hauk. Ikke løfte, ikke bære osv. Men det er jammen fort gjort å glemme seg bort. Det går sakte medn sikkert fremover, og forskjellen fra de andre operasjonene og til denne er at jeg synes det går tregere fremover nå. Mulig fordi jeg er litt mer "ommøblert" innvendig.