I dag er det faktisk allerede et år siden modern sovnet stille inn og forlot oss med et enormt tomrom og savn etter seg. Det er helt utrolig hvor fort tida går, og livet går videre, men jeg kjenner jo det at det er dager som er tyngre enn andre, og sorgen kommer som kastet på deg, i de merkeligste situasjoner. Jeg har vært på grava, tent lys og satt på friske blomster. Får bare håpe de ikke blåser bort.
