Mai er over.

Cafridas Rhythmic Ravel`s Bolero, 13 mnd. (Martha Cehrs)

Da er siste dagen i mai kommet, og det har vært en måned uten de helt store hendelsene.  Måneden har stort sett gått til rekovalesens og rolige dager hjemme.  Nå har det vært et aldri så lite væromslag her, og i går og i dag har det blitt kaldere.  Faktisk så kaldt at jeg har tatt fram tjukkere klær igjen, brrr.  Men det må da gå mot varmere tider nå.  Det var jo noen fine dager for en liten stund siden, men det kunne gjerne ha vart litt lengre.  I dag startet dagen med forsiktig trening på Puls, ja, jeg har vært der og trent 3 ganger i uka i ca 3 uker nå.  Selvfølgelig uten belasning på mage og uten bruk av vekter, men man må reise dit, slik at man ikke kommer ut av rytmen.  Det er ikke bra å miste altfor mye av treninga eller være borte for lenge, det er så tungt å komme igang igjen da.  Fysioterapauten har også fått et besøk igjen i dag.  Beina føles helt topp etter at hun har massert og fått igang lymfene igjen.  Lymfeødem er rett og slett noe skitt, men men.  Man kan leve med det og:-)Vel vel, ellers driver man å gjør klar campingvogna til årets første langtur (for meg).  Blir litt tidlig tur i år, får bare håpe at vi slipper snø.  Ser jo skummelt ut nordaforr....Det er forøvrig litt kos det, å gjøre klar vogna til sesongen.  Man har liksom noe å se fram til.  Late dager på campingtur.  Ikke noe stress og mas, jeg gleder meg:-)

Jazzy og vi ønsker dere en flott tirsdag

Vi ønsker dere en kjempefin tirsdag.  Her et bilde av Jazzy som bor i Sveits.  Foto Martha Cehrs.

Friends
Friends are people
You should never erase
Like delicate flowers
You couldn't replace
Always there
Through thick and thin
They'll listen to your problems
Again and again
They stay by your side
When noone else cares
And give the you love
Noone else shares
Friends are angels
From heaven above
Beautiful people
You should always love.

Unknown

Pinsen 2012

Av diverse årsaker har vi valgt og ikke reise til Frya i år, og heller nyte hjemmepinse.  Og det er deilig.  Masse sol, rolig tempo, grilling sammen med gode venner og mGP.  Er det mulig, sier jeg bare.  Så elendig som i år, er det vel lenge siden det har vært.  Sverige var i en særklasse, og vi gratulerer dem!!!  Velfortjent seier.  Resten, blæ.  Og poenggivinga var vel mildt sagt .........Nok om det.  Sola kaller igjen, selv om jeg nok begynner å bli litt brent:-)

Hva har skjedd i uka som gikk.

Det har ikke vært så mye store hendelser i denne familien i uka som gikk.  Stille og rolig har vi nytet de flotte været, fått ut hagemøblene, plantet litt og trent.  Ja, jeg har begynt å trene igjen, forsiktig .  Dette begynte jeg med bare 3 uker etter operasjonen.  Ikke løfting eller vekter, bare kondisjon, vel kondisjon og kondisjon.  Bevegelse i rolig tempo.  Det er tross alt bedre enn ingen ting:-).  Nå spiser jeg forholdsvis normalt igjen også, fikk bar et lite flashback på torsdag etter frokost.  Da gikk jeg ned fortelling, men kom meg rimelig kjapt igjen.  Fikk antakeligvis dumping, men det skjer jo, så det tar vi med knusende ro.  Sommerens turer begynner også å ta form.  Gleder meg til disse.  Skal bli godt å komme bort litt, etter alt som har skjedd.  Både med meg og med Ole E (konflikt og mange titalls tusener utestående hos tidligere arbeidsgiver - det er en annen historie)

WDS Salzburg 2012

Dagen var kommet for verdensvinnerutstillinga i Salzburg, og Ole E og Anders var tidlig på plass.  Arrangementmessig gikk utstillinga greit, bortsett fra at det ble tillatt bruk av både pudder etc som styling på bernerne.  Tiltross for at det sto utrykkelig at slikt var forbudt.  Synd at noen alltid må tøye grensene.  Resultatmessig gikk det greit for oss, Rexie, Roy og Kansas med exellent, gamlemor Fannie slo til og ble nr 4 i champ klassen.  Ikke verst av dagens eldste champion av tispene.  Tusen takk, Stian O M Hansen for at du stilte henne for oss.  Du gjorde en kjempejobb, og vi er så takknemlig for at du hjalp oss.  Her noen bilder fra showet. Og en video

Her er videoen av Fannie i ringen sammen med Stian og mannen med dress og grønnesko!

http://www.youtube.com/watch?v=qnBLQmHY98U&feature=youtu.be

 

 

Fannie nr 4.

Roy blir sjekket og bedømt.

Foto : Anders Molstad Johnsen

Clubshow Salzburg

Lørdag var det tid for Clubshow i Salzburg, og det ble et stress uten like.  Leah elghund hadde nemlig verdensvinner utstillinga denne dagen, så det ble litt kjøring imellom, for å si det slik.  Og det ikke uten komplikasjoner.  Ole E sto en time i kø for å komme til parkeringsplassen utenfor WDS showt, dette etter å ha satt av Anders og bernerne på clubshowet helt på andre siden av byen.  Det hele vr veldig festlig da Ole E og flere med han ble avvist på parkeringa til tross for rikelig plass, da ble det tur tilbake til campingen og drosje til WDS istedet.  Han kom akkurat tidsnok til å stille Leah, som forøvrig ble 2 beste tispe:-).  Ikke akkurat den beste oppladinga.  Så tilbake til Clubshowt, hvor Anders hadde stilt Bøllebob og Rexie, begge med VG.  Kansas klarte seg også bra, med exl, og ble tilslutt nr 6 i champ classen:-)  Men, gamlemor Fannie, den eldste championtispa på showt, hun slo til og ble nr 3 i champ klassen.  Det er jenta si det.  Bilder er tatt av Martha Cehrs.  Fannie er stolt av medaljen sin:  Vi gratulerer Stian O Hansen med Jerobas som vant juniorklassen:-)

Salzburg

Gutta, dvs Ole Einar og Anders er på tur i Østerike med en "haug" av hunder med seg. De er på tur med campingvogn, og det fungerer kjempefint. De storkoser seg der nede, og jeg må innrømme at jeg er veldig misunnelig. Her er noen bilder fra turen nedover, tatt av Anders. Løken tar jo ikke bilder...

17 mai feiring tradisjonen tro.

I år ble 17 mai feiret sammen med Britt og Anne Sofie.  Dagen begynte med en herlig brunsj, mens tv sendingen på NRK med barnetog og det hele rullet på tv skjermen.  Etterhvert kom fadern på middag, det vil si - pølser og potetstappe, med is og jordbær til dessert.  Nam!  Ole Einar og Anders er godt nedover landene på sin tur til Salzburg.  En tur det virkelig ergrer meg at jeg ikke fikk være med på på grunn av operasjonen.  Det er forresten deilig med besøk, jeg blir abolutt tatt godt vare på av damene:-)

D-ene er 8 år.

Del`Fia



Den niende mai var Dramatic kullet 8 år.  Del`Fia og Dinah lever fremdels , og vi gratulerer så mye på etterskudd.  Dessverre døde Dilba altfor ung.

14 mai. Et år er gått.

I dag er det faktisk allerede et år siden modern sovnet stille inn og forlot oss med et enormt tomrom og savn etter seg.  Det er helt utrolig hvor fort tida går, og livet går videre, men jeg kjenner jo det at det er dager som er tyngre enn andre, og sorgen kommer som kastet på deg, i de merkeligste situasjoner.  Jeg har vært på grava, tent lys og satt på friske blomster.  Får bare håpe de ikke blåser bort.

Stille og rolig uke

Det har vært rimelig stille her uka frem til 14 mai.  Tatt det med ro, slik jeg har fått bekjed om.  Ole Einar har passet på meg som en hauk.  Ikke løfte, ikke bære osv.  Men det er jammen fort gjort å glemme seg bort.  Det går sakte medn sikkert fremover, og forskjellen fra de andre operasjonene og til denne er at jeg synes det går tregere fremover nå.  Mulig fordi jeg er litt mer "ommøblert" innvendig.

Lenge siden sist (som vanlig)

Nei da, vi har ikke gått i hi eller kuttet ut bloggen.  Det er bare så innmari tiltak å sette seg ned foran Pc`n og skrive noe.  Har ikke vært helt i skrivemodus.  Men nå skal jeg oppdatere litt, og det gjør jeg i forskjellige bolker, slik at det ikke skal bli altfor langt å lese i ei smørje. Blir lett kjedelig da.
Begynner med uka etter at jeg kom hjem fra sjukehuset.

Rolig helg i rekovalesensens tegn.



Her har det vært en stille og rolig helg.  Har slappet av og begynt så smått å fungere litt i hverdagen igjen.  Ole Einar er med i tekninsk komite i NCC, og de skulle ha både merkekjøring og vognsjekker denne helga, så han var mye der.  Heldigvis har jeg gode venner, så de var her mens han var borte.  Lørdag ble det en lang og koselig kaffe stund med fattern og Britt.  Og med svigermors hjembakte kaker.  Deilig å få slikt levert på døra, selv om jeg ikke kan spise så mye av det akkurat nå, så er det flott å ha noe å servere når folk kommer.  Hjembakte kanelsnurrer og god, gammeldags rullekake....  Henning dumpa også inn en tur på ettermiddagen, da hadde jeg hatt besøk nær sagt hele dagen, så på det ble en tidlig kveld her.  Søndag var Britt så snill og kom igjen.  Hun bada Oda for meg, og børsta ned Leah.  Dette er slike ting som jeg ikke får gjort på noen uker....himla frusterende, men men.  Verden går fremover, jippi.  Og Løken kjørte opp til bronsemerket med vogna.  Ikke noe problem.  Eneste dumme er at man må ta bronse, før sølv også til slutt gull, så hvis du kjører til gull, så får du uansett bronsje hvis det er første gangen du kjører opp til prøve.  Men sånn er det bare.

Q-Maximus har fått nytt hjem

Vi fikk tilbake Maximus.  Og han trengte et nytt hjem.  Maximus er en god bernergutt på litt over et år.  Har bodd i en famile med 2 gutter.  Han er snill, grei, elsker unger og folk.  Lett å ha med å gjøre.  En enkel fyr.  Han trives nå godt i Trondheim hos Bjørn som hadde Misty fra oss.

Blålys og akutt operasjon

Torsdag for ei uke siden vil seint gå i glemmeboka.  Dagen begynte om vanlig, med trening og besøk hos fattern og Rolle.  Kommer hjem, spiser frokost , og bang!  Der satt magesmerten.....så da ble det til å legge seg og håpe at det hele skulle gå over.  Hvilket det også gjorde til en viss grad.  Utpå ettermiddagen ble jeg imidlerti dårligere igjen, og tilslutt så var det så jævelig at jeg bare lå og hylte.  .Da ringte gubben 113, så på kvelden ble det transport i ambulanse med blålys inn til Ahus på meg, Tempen sank til under 35 grader og blodtrykk var på 210 over ett eller annet og jeg spydde blod i mengder. Kl 2350 lå jeg på operasjonsbordet.  Ble sprettet opp fra brystbeinet og rett ned, laaangt ned, og der fant de mye interessant.  Jo da, bivirkninger av gastric bypass, 3 år etter....Skjer visst nok med ca 5 % av de som er operert, og da måtte jo jeg være en av dem...Så den uka som har gått er litt i tåka for å si det sånn.   Men jeg var heldig, jeg kom inn tidsnok til at de klarte å redde tarmer osv, jeg møtte et velfungerende maskineri på Ahus, fra akuttmottaket, via post op og på gastric kirurgavd.  Jeg var så godt passet på og var absolutt i de beste hender hele tida.  Kom hjem for en stund siden, og er fryktelig sliten, skal ikke løfte eller bære osv på 8! uker, ta det ro med like lenge, osv osv....  Ikke akkurat som planlagt.  Men det beste er , jeg kom inn tidsnok og jeg klarer meg bra!