torsdag 8. april 2010

Ingen syting, bare realiteter.


Gera og Olava Barstad (foto Anne Sofie)


Først og fremst så vil jeg si at dette ikke er ment som noe sutring. Jeg har vært utrolig heldig som har fått muligheten til å ta en gastric bypass operasjon privat på Aleris, men det er og har vært tøft. Derfor blir jeg forbanna når jeg hører at "å har du tatt den operasjonen, ja da er det jo lett å slanke seg". Det er ikke det. Du må ha jernvilje for å klare å gjennomføre opplegget etter operasjonen. 3 uker med flytende føde, så most mat i 2 uker og så gradvis tilvenning til vanlig mat.Selve operasjonen er det enkleste av alt. Jeg ser bare på meg selv nå. Håret faller av, det er blitt forferdelig grått, nesten helt hvitt. Derfor har jeg fått ny farge...... Jeg har konstant dårlig samvittighet fordi jeg orker å spise mer og mer. Selv om posjonene er små i forhold til vanlige porsjoner. Jeg må hele tiden være forsiktig med hva jeg spiser. Det jeg tåler ene dagen, kan jeg reagere på dagen etter. Og da bli sengeliggende med magesmerter. Man har nesten konstant luftplager. Dette må man leve med. Jeg må ta alle vitaminene min hver dag, 2 ganger om dagen. Totalt ca 20 tabletter , en daglig kostnad på over 30 kroner. Det gjelder resten av livet. Jeg kan ikke drikke brus eller annet med kullsyre uten at kullsyra slår tilbake og jeg raper som en velvoksen kar. Jeg må passe på å spise veldig ofte ellers raser blodsukkeret. Søtsaker går rimelig greit i små mengder, men grensen flyttes litt for hver gang, derfor aner jeg ikke om jeg får dumping. Alkohol er et kapitell for seg. Møkk full etter et par glass med vin....Humørsvingninger er det mye av. Enkelte dager er man så sliten at alt er et ork. Andre dager er det full energi. Maten, ja, det er jo et kapitell for seg. For mye fett= doflyging - hvis man rekker frem da... har heldigvis gjort det hver gang. Og med for mye fett mener jeg kan skje en vanlig grillpølse istedet for kyllingpølse. Ferske bakevarer er også krutt. Det legger seg som en klump i magen, men de smertene går over etter et par timer. Innimellom går det greit å spise boller etc andre ganger ikke. Så man vet aldri. Men, dette skal bli bedre over tid, så det er bare å ta den tida det trenger. Uansett er jeg veldig glad for at jeg gjorde det. Ulempene etterpå er så mye mindre enn det å leve som stor, tiltross for de plagene som jeg i full fart har ramsa opp. Nevnte jeg kaffe, for mye av det er det samme som å måtte ligge i ro et par timer..... Men man lærer seg til å leve med dette. Men dere skal vite at dette er ikke letteste og enkleste vegen, det er faktisk den verste.........selv om det er verdt det. Ha en slankefri aften.