Besøk i Oladala

Nå er Joff-joff og jeg på besøk i Oladala igjen. Joffe synes det er stas å komme til søster Olava. De leker og koser seg hele dagen, og bryr seg ikke en døyt om at regnet øser ned. Denne gangen hadde jeg tenkt å ta toget oppover, men var så heldig at en god venn hadde lyst til å kjøre seg en "liten" tur, så vi reiste tidlig i går formiddag. Måtte kjøre pent oppover da det var varslet storkontroller i hele landet. Riktig nok kom vi ikke i noen kontroll, men på Hanestad var det flust av politibiler. Tydelig at det var lunsjtid.....Vi kom hit rundt klokka 15, og jeg skal hilse å si at det var gjensidig gjensynsglede mellom Joffe og Olava. Gera syntes også det var veldig greit å få litt avlastning fra Olava, så hun koser seg inne, mens "ungdommen" herjer ute. Denne gangen skal vi være her til søndag, regner med at Ole Einar, som kommer etter på lørdag, skal være her til tirsdag, eller ihvertfall mandag kveld. I dag har vi begynt forberedelsene til konfirmasjonen som er på lørdag. Noe av maten er laget, og kakene begynner å bli ferdige. Apropos konfirmasjonen - den gleder jeg meg til. Skal ha på meg bunaden for første gang på mange år. Svigermor har sydd den inn, reparert et par hull, og damper og strøket den. Alt sølvet er nå på plass, og bunadsbeltet ble berre lekkert. Søndag skal Joffe, Olava og Oda debutere på valpeshow, det blir nok interessant med 3 søstre i samme klasse på sin første utstilling...... blir nok en del hopp og sprett, tenker jeg. Men jeg gleder meg. Som nevnt tidligere er det tøffe tider, men vi får gjøre det beste ut av det, og hjelpe til så godt vi kan. Fremfor alt være der når det trengs Det er ikke å mye annet man kan gjøre, enn å være tilstede, og det er det vi prøver på.

Tøffe tider nok en gang

Nå er jeg litt lei av å skrive om tøffe tider på bloggen, men det er nå en gang slik livet er. Tøffe og vanskelige tider og gode tider. Akkurat nå er det vanskelig og tungt, ikke for oss direkte, men vi er veldig berørt alikevel da det gjelder gode venner av oss. Det setter ting i perspektiv og det vi lærer av dette, er å ta en dag av gangen, og leve i nuet for ingen vet hva som skjer. Dette gjør at man virkelig får satt ting i perspektiv. Hva er vel så viktig med å vinne på utstilling eller noe annet? Det betyr egentlig ikke en dritt, for å være helt ærlig. Det er mye mer i livet som teller så uendelig mye mer. Det å vite at man har hverandre og har familie og venner som virkelig bryr seg og stiller opp når det går i motbakke (og ellers) er virkelig noe å sette pris på og ta vare på, husk det.

Mimrekveld og ny hjemmeside.,

I går var jeg på en kjempemorsom fest. En hel gjeng som fartet sammen på 80 tallet var samlet til mimrefest. Det ble spilt 80 talls musikk og vi spiste god mat, og hadde noe godt å drikke. Tida gikk innmari fort og vi hadde det kjempekos. Etter det jeg hørte i dag så ga de siste seg i tre tida i natt....Jeg var hjemme noe tidligere, skulle jo til Stangehallen i dag, og da er det greit å være nogenlunde opplagt. Vi hadde nok en koselig dag på Stange. Ordentlig ålreit med disse små utstillingene hvor alt bare er avslappet og koselig. I dag var det Kentucky og Inca som skulle i ringen. Begge fikk ck, og Inca tok faktisk certet. Moro for Lillian og moro for oss. Vi gratulerer nok en gang Siri og Ann Kristin og Håvard med Bir og Bim. Velfortjent! Dagen begynte forresten litt stressende. Ole E var over på Hamar, så jeg var aleine hjemme, og da få foret og luftet 7 bikkjer før jeg skulle reise, det tar tid. Vel, det gikk greit, i og med at jeg våkna klokka 0500! Er det mulig, sier jeg bare. Da var det ingen vits i å sovne igjen. Klokka ringte jo uansett 0600. Så før klokka 6 hadde jeg hengt ut en klesvask (selv om det er søndag), satt på en ny, tømt oppvaskmaskinen og gitt alle hundene mat. Så var det på med joggeskoa og ut på tur med gutta. Snakk om knallstart på dagen, ikke noe rart at jeg har vært helt uttafor i ettermiddag og kveld. Har bare kost meg og slappet av. Deilig. Fikk også en koselig tlf fra Mari Ann, hun var kjempefornøyd med Falco i helga. De har gått både lp og agility, og gjort det veldig bra. Well done, sister!!!!! I am proud of you:-)
Så til noe helt annet. Jeg vet vi har sagt at vi skal være behjelpelige og passe hunder fra vårt oppdrett når folk skal på ferie etc. Vi har allerde fått flere spørsmål om dette til sommeren, og vi må faktisk bare si nei til alle i år. Vi har valgt å prioritere å reise en del til sommeren, og kan derfor ikke passe andre hunder. Vi har lagt opp til turer nesten hver helg, og etter det året som har vært,skal vi slappe av og virkelig kose oss i sommer. Man vet ikke hva som skjer i framtida, derfor må man ta vare på den tiden som er. Det er noe vi har lært "the hard way", og nå vil leve etter.
Ny hjemmeside.
Nå er den nye hjemmesida oppe og går, og jeg må få takke Mari Ann for den megajobben hun har gjort. Jeg koser meg når jeg oppdaterer, så nå kommer det snart nyheter og litt ymse. Bloggen har også fått seg en liten ansiktsløftning. Tusen takk også til Pia Nelly som har laget den nye logoen og banneret vårt. Berre lekkert, spør du meg!
Husk, ingen kjenner dagen, før solen har gått ned.

Burde vært flinkere.

Akkurat nå sitter jeg inne i heimen, og det er strålende solskinn ute. Fant ut at jeg fikk "knote" ned noe i bloggen før jeg går ut og virkelig nyyyyyter sola. Har konstant dårlig samvittighet fordi det blir litt lite blogging for tida, men det skal bli bedre, jeg lover. Det har skjedd en del ting denne uka, som har satt oss litt ut. Har fått deprimerende nyheter fra gode venner uiten at jeg vil gå inn på hva det er, men vi her helt satt ut av det som skjer. Ole E har vært på Ahus nok en gang. Denne gangen med beina. Nye prøver er tatt, så gjenstår det å se hva som er årsaken til de vonde føttene. Er det kreften som ligger på lur, eller er det rett og slett "bare" nervebaner som er i klem. Svar kommer til uka, og ventetida er så uendelig lang. Det har også vært badedager her. Både Thea og Rollebolle har fått seg et bad, det samme har Pluto og Bastin. Britt badet også Gitte, og nedrøyta tisper etter valper er intet vakkert syn. Gitte har derfor fått utstillingsforbud i laaaang tid. Fredag var Lillian her, og Inca ble gjort klar til helgens utstillinger. Heldigvis hadde Lillian litt god tid, og det ble en herlig prat over en kopp (eller 5) med kaffe. Og denne gangen gikk det bra med kaffen! Ingen magesmerter:-) I dag har det vært utstilling i Stangehallen. Ole E er der oppe og hjelper til det han orker. Jeg var kun oppe mens hundene våre ble stilt. Vi har hatt en kjempekoselig dag, men super atmosfære både i og rundt ringen. Man får heller tilgi arrangøren at ringene var altfor små. Var nesten ikke ei bikkje som klarte svingene. Bra gikk det også for oss. Nero nr 1 i unghund med ck, Kansas 2 beste hannhund med Cert og Inca nr 3 i åpen klasse med ck. Vi gratulerer Siri (Jadeland) med BIR på Bernerdalen`s Bijou og Ann Kristin og Håvard med BIM på Bernerdalen`s Uno Amigo Bueno. Gratulasjoner også til Anne Karin som fikk cert og Championat, 2 beste tispe på One Mores Xclusive, og CK og 4. beste tispe på Daytona. (søster til Rolex). Hva skjer så videre i dag. Jo, jeg skal på mimrefest. En gjeng som arrangerer fest for gjengen som festet sammen på 80-tallet. Det skal bli gøy! Gleder meg vilt. Tenk bare den "gamle" musikken.............Ha en flott kveld. Nå skal jeg ut i sola!!!

Ole E og Nero i Bergen (foto: Nilsen)

Mandagen startet med en rask gåtur med guttaboys, så var det trening klokka 8, tur med Rolex og Thea, og hjem for å pakke ut etter Bergensturen. Det var nydelig vær, men litt kaldt. Hadde egentlig planlagt å sitte på terrassen foran huset, men ga opp da jeg begynte å hakke tenner. Hvor blir det av våren, sier jeg bare. I dag, tirsdag har det jo til og med snødd her. Galskap. Jeg vil ha sol og vår, dermed basta. Mulig det har noe å gjøre med at jeg er frossen for tida. Får ikke nok varme, liksom. Så jeg ligger med 2 dyner, ullsokker og hele pakka, alikevel fryser jeg. Men, men, det går vel over. Ole E har så vidt begynt å lee seg litt igjen. Prøver å gjøre litt ute for å se hvor mye han orker om gangen, det er ikke mange timer han orker om gangen, men det er da bedre enn ingenting. Det var forresten merkelig stille på treninga i dag. Begynner folk å bli vårslappe? Jeg bare spør... Merker det litt selv også. Energien er på topp i dag, men i morgen kan den være helt på bånn. I morgen , ja da er det Harrytur til Sverige - gleder meg. Og husk: " Noe av det viktigste man kan lære av livet er: Det går videre" - så sant så sant, så er det vårt eget valg om vi vil være med.

Exit Bergen

Så er vi hjemme igjen etter en meget interessant Bergenstur. Vi var heldig og hadde flotte kjøreforhold både til og fra Bergen. Kjørte bil, og ble dermed ikke sittende askefast. At klubbene som arrangerte hadde hatt litt av en jobb med å finne nye dommere til utstillingene sine er helt sikkert. Ikke lett det der, men utstillinger ble det, og for vårt vedkommende, resultater som forventet. Fredag var vi som tidligere nevnt hos Julie, Anders og Phoenix. Lørdag var det NKK utstilling, og dagen ble tilbragt i Bøneshallen. Et utrolig lite egnet utstillingssted, men det gikk da det og. Vi fikk se Hawana igjen, det var kjempekos. Hun er kliss lik sin mor, Thea. Kari Anne og Gunnar kom også. De hadde heldigvis med seg Iselin, fadderbarnet vårt. Så det var stas. Etter utstillinga slappa vi bare av på hytta. Deilig det også. Bare være sløve og roe det hele ned. søndag våkna vi til nysnø og sludd, snø i lufta. Turen gikk til Manger, Radøy og utstilling der. Ble et kort opphold der for oss, vi valgte nemlig å trekke Fannie og begynne på vegen hjem. Heldigvis hadde vi flott kjørevær, jeg ble jo selvfølgelig dårlig, 2 Statoil Cappucinoer ble for mye, og bang, sa det i magen. Men det gikk over etter Voss. Turen over fjellet var nydelig. Strålende sol og bare veger. Vel hjemme var det godt å samle flokken igjen. Fannie har begynt på en eller annen slags løpetid, over 3 måneder for tidlig, så hun tror hun er guds gave til bernergutta. Ikke lett for Kansas og Nero å være i samme bil som henne..... Så de syntes også det var godt å komme hjem. Vel, det var en kort oppsummering av helgen vår. Ops, jeg glemte å fortelle om Ole Einars deilige middag på lørdag. Han bestilte kebab middag på Mormors kjøkken på Lone, og fikk 2 spiseskjeer kjøtt, en neve pommesfrites og 2 spiseskjeer salat. Stakkars gubbe, dette betalte han 125 kroner for....

Besøk hos Phoenix

Nå er vi kommet til Bergen etter en flott tur fra Bøn og hit. Eneste trøbbelet vi støtte på var litt, les veldig, glatt, slapsete, veg og snøføyke over Hemsedalsfjellet. Ellers en strålende tur. Nå har vi akkurat kommet hjem til hytta etterå ha besøkt Julie, Anders og Phoenix. Det var kjempekoselig å se de igjen. Og for en god kake vi fikk, Takk Thora! Thora er venninne med Julie og Anders, og har tidligere vært på besøk hos oss. Kjempekos jente:-) Joff joff og Phoenix fikk lekt og kost seg, og det passet nok frk Løken bra etter 9 timer i bil før i dag. Hun fikk virkelig utfoldet seg, og var faktisk uoppdragen nok til å tisse på gulvet..... Vel, vel de er jo bare valper. Jeg er forresten veldig stolt av Julie og Anders. De har gjort en kjempejobb med Phoenix. Han er en trygg og god bamse av en bernergutt. Selvsikker og takler verden på strak labb, så keep on the good work, folkens! Nå sitter vi på hytta på Lone Camping og bare sløver og slapper av. som vanlig så øser regnet ned. Det er helt utrolig, det bare bøtter ned. Ole E har akkurat luftet bikkjene, og han var blaut helt inn til skinnet. Bikkjene så ut som blaute pjuskelusker. De har ikke akkurat for mye pels for tida, og når den i tillegg da er blaut og legger seg inntil kroppen, så ser det enda verre ut. Regnger med at vi tar kvelden snart. Det er lenge siden klokka var 5 i dag tidlig. Har også tatt et vinglass, og det er jo nok for tida......God natt.

Overraskelsesbesøk +++++++

Forrige torsdag fikk jeg en glimrende ide, og allierte meg med anne Lise i Eggkleiva. Jo da, jeg tok en overraskelses tur opp til Anne Sofie, og jeg skal hilse å si at uttrykket i ansiktet hennes var verdt ganske mye da hun kom og åpnet opp døra, og jeg spurte etter rom i herberget. Vi fikk oss en kjempekoselig helg med god mat, shopping og masse prat. Oline og Olava fikk også herje fritt, og de storkoste seg hele dagen. Med lek og moro. Men alt har en ende, og søndag gikk turen hjem igjen. Mandag var det trening og daglige rutiner igjen. Tirsdag var det Ahus dag for Ole E, heldigvis ser det ut som nyrene har stabilisert seg igjen. Men det er ny time hos nevrolog til uka, og hematolog-onkolog om 6 uker. Så det er noe hele tiden. tirsdag var det også styremøte, og denne gangen klarte jeg å rote meg dit på riktig dag, he he. Onsdag var det årets første sykkeltur med Rollebolle, og det gikk strålende. Han løp som en gud ved siden av sykkelen, syntes nok det var godt å strekke ut. Torsdag var det full rulle med trening, sykkeltur osv osv igjen, og pakking til den store Bergensturen. Der er det utstilling, og dommerendringer så det holder. På grunn av vulkanutbruddet blir det jo slik. Nkk har gjort en kjempejobb med å skaffe nye dommere på et døgn. De må virkelig ha stått på. Så nå blir det spennende å se hva som skjer.

Vega forlot oss i dag.

Så kom den forferdelige dagen da vi måtte si farvel til gode, gamle Vega. Vega ble født i november for godt over 9 år siden, og kom til oss fra Lena Løthman i Sverige. Hun bodde alle sine år hos Britt, som var hovedeier på henne, de siste årene sammen med Gitte og Bacchus. Britt behandlet henne som den dronningen hun var, og Vega var ei bestemt dame, som gjerne fikk det som hun ville. I fjor ble hun nr 3 på mestvinnende veteran lista for tisper i NBSK. Hun tok også flere cert på sine gamle dager. Vega har igrunn hanglet litt de siste månedene, og torsdag ble hun virkelig dårlig. Klarte ikke trå på det en beinet, og vi trodde korsbåndet var røket, men det var nok mer alvorlig. Ole Einar måtte ta den tunge veien til veterinær i dag, og det viste seg at en av svulstene hennes hadde vokst fra juret, inn i bakbeinet samt opp mot ryggraden. Altså ingenting å gjøre, kun la henne få slippe mer smerte. Hun sovna derfor stille inn i armene til Ole Einar rundt kl. 1300 i dag. Vi tenker selvfølgelig mest på Britt, som har det forferdelig tungt og vondt akkurat nå. Heldigvis har hun Bacchus og Gitte til å trøste seg. Men det er heller ikke bare bare. Bacchus går og leter og leter... sjefen i flokken er borte.......... Vega er mor til vårt D kull og vårt I kull. Vi kommer til å savne denne store personligheten som nå har forlatt oss. Sov godt, lille venn.

Ingen syting, bare realiteter.

Gera og Olava Barstad (foto Anne Sofie)

Først og fremst så vil jeg si at dette ikke er ment som noe sutring. Jeg har vært utrolig heldig som har fått muligheten til å ta en gastric bypass operasjon privat på Aleris, men det er og har vært tøft. Derfor blir jeg forbanna når jeg hører at "å har du tatt den operasjonen, ja da er det jo lett å slanke seg". Det er ikke det. Du må ha jernvilje for å klare å gjennomføre opplegget etter operasjonen. 3 uker med flytende føde, så most mat i 2 uker og så gradvis tilvenning til vanlig mat.Selve operasjonen er det enkleste av alt. Jeg ser bare på meg selv nå. Håret faller av, det er blitt forferdelig grått, nesten helt hvitt. Derfor har jeg fått ny farge...... Jeg har konstant dårlig samvittighet fordi jeg orker å spise mer og mer. Selv om posjonene er små i forhold til vanlige porsjoner. Jeg må hele tiden være forsiktig med hva jeg spiser. Det jeg tåler ene dagen, kan jeg reagere på dagen etter. Og da bli sengeliggende med magesmerter. Man har nesten konstant luftplager. Dette må man leve med. Jeg må ta alle vitaminene min hver dag, 2 ganger om dagen. Totalt ca 20 tabletter , en daglig kostnad på over 30 kroner. Det gjelder resten av livet. Jeg kan ikke drikke brus eller annet med kullsyre uten at kullsyra slår tilbake og jeg raper som en velvoksen kar. Jeg må passe på å spise veldig ofte ellers raser blodsukkeret. Søtsaker går rimelig greit i små mengder, men grensen flyttes litt for hver gang, derfor aner jeg ikke om jeg får dumping. Alkohol er et kapitell for seg. Møkk full etter et par glass med vin....Humørsvingninger er det mye av. Enkelte dager er man så sliten at alt er et ork. Andre dager er det full energi. Maten, ja, det er jo et kapitell for seg. For mye fett= doflyging - hvis man rekker frem da... har heldigvis gjort det hver gang. Og med for mye fett mener jeg kan skje en vanlig grillpølse istedet for kyllingpølse. Ferske bakevarer er også krutt. Det legger seg som en klump i magen, men de smertene går over etter et par timer. Innimellom går det greit å spise boller etc andre ganger ikke. Så man vet aldri. Men, dette skal bli bedre over tid, så det er bare å ta den tida det trenger. Uansett er jeg veldig glad for at jeg gjorde det. Ulempene etterpå er så mye mindre enn det å leve som stor, tiltross for de plagene som jeg i full fart har ramsa opp. Nevnte jeg kaffe, for mye av det er det samme som å måtte ligge i ro et par timer..... Men man lærer seg til å leve med dette. Men dere skal vite at dette er ikke letteste og enkleste vegen, det er faktisk den verste.........selv om det er verdt det. Ha en slankefri aften.

Nå skjer det nok noe snart.

Ja, nå skjer det nok noe snart. Nå har vi byttet domene sted, så for øyeblikket er hjemmesiden nede. Men jeg håper Mari Ann får lagt ut den nye i løpet av få dager. Det skal bli så godt. Her er det megatjukk tåke i dag. Trodde det skulle bli strålende solskinn, men nei da. Grått og jævelig, vått og møkkete. Bikkjer som ser ut som gruslass, ja våren er herlig! Men det er lysere og dagene er lenger, det er mildt og kulda er borte. Det er deilig. Etter å ha hatt flere dager med skikkerlige magesmerter har jeg begynt med en ny taktikk når det gjelder spising, og det ser ut til å funke. Ikke mer en en halv skive brød og en kjeks til hvert måltid, bortsett fra middag. Tilgjengjeld må jeg spise hver time - halvannen, fior å få i meg nok. Men nå er det ihvertfall ikke vondt lenger! Så det ser ut som det er koden. Men ei halv brødskive er ikke mye.... å bli mett av. Men men, det går. Har også måttet slippe litt opp på treninga. Nå blir det trening 3 -4 dager i uka, ikke mer. Skal være ærlig å si at man blir litt lei, og merker at kroppen er sliten. Ikke noe uvanlig ca ett år etter operasjonen, men da får man høre på hva kroppen sier. Så i dag blir det "bare" turer med hundene, og det er jo bare kos. I dag skal Ole E inn på sjekk av nyrene. Det er spennende, han virker i litt bedre form, men det er veldig opp og ned. Det samme er humøret hans. Litt slitsomt, for å være helt ærlig, vi er jo ikke akkurat vant til å gå rundt hverandre hver eneste dag, hele dagen. så det kan nok være litt tålmodighetsprøve for begge to innimellom. Ja, ja nok om det.

Nå må vi gratulerer I kullet med 3 års dagen.

Icaurs Ixion(Cesar) og Inca

Så er påsken over for denne gang.

Så er påsken over for denne gang, og for vårt vedkommende har det vært stille og rolig. Britt og jeg var en kjapp tur i Kiel fra onsdag til fredag. Båten var smekkfull nedover, men hjem var var det noe mindre folk. Drama var det også nedover, da en person ble syk, og helikopter måtte rekvireres. Dette førte til at vi ble forsinka nedover, og fikk kortere tid i land. Noe som var litt trasig, da Karstad er et ganske så morsomt kjøpesenter å gå i. Men men, ikke noe å gjøre med det. Vi fikk da handlet litt, og spist is og kost oss på en koselig kaffebar. Nammmmm.. Resultat var litt magetrøbbel, men det var vel verdt det, for å si det sånn. Fredagen vi kom hjem gikk til å slappe av, lørdag fikk vi besøk av Phoenix, Julie, Anders og Thora. Kjempekoselig. Phoenix har vokst seg stor og flott, og ser ut som den teddybjørnen. Megaselvsikker og oppførte seg som en konge. Er allerede vel reisevant. Han kjører nemlig stadig Bergensbanen.

Hva har så skjedd eller ikke skjedd, minst mulig, for å si det sånn. Stille og rolig, bare gubben og jeg, og det har vært godt. Lange frokoster og seine middager, turer med hunder . Litt rydding har det også blitt tid til. Ja, også har Leah elghund fått løpetid. Blir nok litt hormonelt fremover. Ha en strålende avslutning på påsken.