onsdag 30. september 2009

Kjøretur i vakkert høstvær

Operasjonen til Ole E på mandag gikk kjempefint, så planlagt hjemreise tirsdag gikk helt etter planen. Vi startet i ti tida på formiddagen etter at jeg hadde fått gått turer med bikkjene, prøvd å pakke bilen aleine. Hvilket ikke var helt vellykket, så selvfølgelig kom gubben på krykker og overtok..... Men, men. Vi fikk da med oss alt hjem. Turen startet i lett regnvær på Lone, men før vi kom til Voss hadde vi et aldeles nydelig hstvær. Solen skinte, hvite snøtopper og flotte veier. Bikkjene var slitne og sove godt i bilen. Bilen, ja, jeg er ikke akkurat megaglad i chevyen, men etter å ha fått justert rattet til nederste hakk og lagd en provisorisk pute jeg kunne sitte på, så så jeg faktisk veldig godt, og hadde god oversikt. Så det ble en ren fryd å kjøre. Vel, fryd og fryd. Etter Voss var det omkjøring via gamle Stalheimskleiva. Har dere vært der noen gang? Det er Norges verste vegstrektning, med 18% stigning. Så suprise! Der skulle vi med denne lille vanen, og jeg som har høydeskrekk. Men, det var ingen veg tilbake. Heldig vis var veien nå enveis kjørt, slik at vi møtte ihvertfall ikke biler. Det gikk i sneglefart, men ned kom vi, ja forresten, det hadde vi gjort uansett, og det var en vill og vakker kjøretur og natur. Stalheimskleiva er en av de bratteste vegene i Nord-Europa, bygd i perioden 1842-1846. Vegen slynger seg i 13 hårnålssvinger mot toppen, der en finner Stalheim Hotell. På hver side av kleiva kan en se Stalheimsfossen (126 meter) og Sivlefossen (142 meter).Turen videre gikk kjempebra. Nydelig over Hemsedalsfjellet, med snø som så vidt dekket mose og lyng og fjelltopper, men bart på vegen. Fra Hemsedal og hjem gikk det kjapt, bortsett fra fra Roa og hjem, det var omkjøring over gamle Hellern, og det tar tid. Løken påsto at vi kjørte Rally Hadeland,...... Vet ikke akkurat hvor lurt det var at han satt med kbeinte ned s¨å langt, for det var veldig hovent når vi kom hjem, og er nok ikke helt godt i dag. Men det går seg nok til Nå er vi ihvertfall hjemme igjen. Vofsene er ute og koser seg på den frosne marka, leker og herjer. Godt for dem å virkelig få strukket på seg igjen. Nå skal jeg i Letohallen og trene, også blir det en tur med de 4 beinte etterpå. Det er jo strålende vær, men kaldt. Herlig bernervær, med andre ord. Ha en flott bernerværdag.