Oppussing pågår.

Siden Ole E er på nok en tur, og har med seg 4 av hundene, har Britt og jeg blitt enig om at denne helgen passer det bra å pusse opp noen slitte, gamle møbler. Det er nemlig best å gjøre slike ting med gubben og flest mulig hunder ute av huset, han hater nemlig alt som heter oppussing og maling osv. Men jeg synes at det er ok å fornye seg litt ihvertfall. Dette skulle egentlig vært gjort rett etter jul, men ble satt på vent da det skjedde så mye her. Nå ble det innkjøpt lakk og utstyr, og i går gikk vi igang. Riktig en møkkajobb, men fy søren så fint det blir. Flere møbler er nå ferdig lakkert, tiltross for at det har vært en helvetes dag i dag. Etter treninga i dag ble jeg dritdårlig. Magen slo seg helt vrang. Vanviuttige smerter som forplanta seg til ryggen. Klarte ikke gå, stå eller gjøre noe annet enn bare å sitte rolig eller ligge helt i ro. Resultatet ble at Britt måtte jobbe mye aleine, og jeg måtte kalle inn fatter og J.C for å hente det nye salongbordet og kommoden jeg hadde kjøpt. J.C var foresten overlykkelig( ikke direkte), han fikk en kommode med 8 skuffer å montere....den var nemlig flatpakka. Men, den ble ferdig, og er nå også lakkert. Stua ser ut som et kaos. Hadde egentlig pynta til påske, sånn ser det ikke ut nå. Det står ting og tang overalt, stabla oppå hverandre osv, men vi regner med å bli ferdig i morgen, og da blir det bare kos å få ting på plass igjen osv. Gleder meg til det. Nok en gang så må jeg jo takke Britt for all hjelp, og særlig tålmodigheta hennes i dag, når jeg var så sjuk som jeg var. Jeg får heller tilgi at hun ville kjøre meg på legevakta eller inn på Aleris igjen..... Ja, Henning og Onslow var også innom en tur, godt for Joff joff å få noen å leke med siden muttern ikke klarte å gå tur med henne i dag. Henning var forresten også litt delaktig i dagens prosjekt. Han måtte nemlig overta lakkeringa av kommoden, da jeg måtte gi tapt for smertene. Så heldigvis at man har gode venner, sier jeg bare. Dagen ble avsluttet med en lang, koselig prat med Mari Ann, god bedring til henne. Ha en fortsatt fin fredagskveld, her tar vi smertestillende og legger oss. God natt. Og til dere som lurer på hvem J. C, er så er det Ole Einars sønn på snart 24 år. Han er en engel til å stille opp når "stemuttern" trenger hjelp. (han liker sikkert ikke at jeg skriver det, he he)