Det skjer noe hele tida.

Ja, det gjør jo det. Skjer noe. Nå har dagene stort sett normalisert seg med trening, turer, hunder osv. Men, så fikk vi en telefon. Bentley begynner å ta kommandoen i heimen der han er. Resultat, gutten må hit igjen. Så får vi se om vi klarer å trene av han disse primadonnanykkene han har, eller om det har gått for langt. Noen av disse bernergutta passer jo på sine eiere med hud og hår, og det er ikke alltid det beste, men vi får se hva vi kan gjøre. Han er ihvertfall en god gutt, som bare har kommet litt skjevt ut.Nå skal han få bo sammen med Thea, hun er jo roligheten selv, så får vi se. I dag skal jeg på sykehuset igjen. Skal ta blodprøver, for å se om de verdiene som var mildt sagt koko på forrige prøvetaking har rettet seg. Har de ikke det, så blir jeg skeptisk, veldig skeptisk Så vi får håpe det beste. En tur til Martine Hansen Hosptital for å besøke mutter blir det også ("mitt" sykehus ligger på vegen dit, så det blir to fluer i en smekk) Ellers synes jeg det er herlig med lyse morgener. Vofsene har vent seg til å gå tur tidlig, så det er forfriskende både for dem å meg, å komme seg ut før kl 8 om morgenen. En fin start på dagen.