Så kom dagen til slutt. Det har vi vært klar over lenge, men man håper jo i det lengste at det skal gå litt til. Men nå var det nok. Dina fikk slippe i dag. Svulsten på halsen var plutselig blitt megastor, og den satt slik til at ingen veterinær turte å operere på grunn av spiserør, luftrør osv. Det var forferdelig tungt å ta avgjørelsen, men klokka 18 ikveld fikk hun slippe. Det gikk stille og rolig, og det virket som hun var klar for å gå over regnbuebroen og møte de andre der. Vondt er det og tårene sitter løst her hos oss. Vi minnes denne gamle damen med glede, hun ble tross alt 9 år og 3 månender. Ikke verst til å være berner. Nå blir det spennende å se hvordan det går med Teddy. De var jo sm erteris, og vi håper at han ikke sørger altfor mye. Kort og godt en veldig trist dag hos oss.
