Tusen takk.

Kjære alle sammen

Tusen takk for alle hilsner, blomster, telefoner, støtte, hjelp og deltakelse etter moderns bortgang. Det varmer!

Vigdis

En verdig og minnerik begravelse

Fredag 20 mai ble modern begravet fra Råholt Kirke. Begravelsen ble en minnerik og verdig avskjed med en fantastisk snill og omsorgsfull mor. Savnet er stort, og følelsen av tomhet er i aller høyeste grad tilstede. Jeg er glad vi har hundene nå til å sysselsette oss. Det er terapi det.
Her er et bilde av modern i sitt ess. Med julepakker og selvfølgelig et par bernere ved sin side.

En stille 17.Mai feiring

Her har vi hatt en stille 17. mai feiring, naturlig nok. Har vært tid til ettertanke og avslapping. Samtidig har vi prøvd å holde tradisjonene våre ved like. Håper dere har hatt en flott 17. mai, og gratulerer med dagen, alle sammen.

Modern har forlatt oss.

Lørdag ettermiddag sovnet modern stille inn på Vilberg Helsetun med fadern og meg ved sin side. Verdens snilleste og mest omtenksomme mamma og svigermor har forlatt oss, og vi sitter igjen med en dyp sorg, men også takknemlighet for at hun har levd og at var den hun var. Akkurat nå er føles verden helt forferdelig, men livet går videre. Akkurat i denne perioden er det mange ting som skal ordnes, så det går vel ikke opp for oss at hun faktisk er borte før etter begravelsen.

Litt tanker.

Da er det nok en gang helg, og huhei hvor tida går. Valpene er nå ute mesteparten av dagen på terrassen, og de storkoser seg. Ellers har jeg vært på Aleris og fått fjernet klipsene i beina, ikke akkurat det beste jeg har gjort, men det gikk da det også. Ganglaget er det fremdeles så som så med, det går heller sakte for å si det sånn. I dag har jeg også prøvd meg på å kjøre bil, vel, det gikk da det og. Men skal nok ikke legge ut på altfor lange turer. Modern er nå flyttet fra Stensby til Vilberg helsetun. Dette er bare så tragisk, og vi vet ikke hva som skjer. Men for å være helt ærlig, slik det ser ut nå er det ikke lovende i det hele tatt. Damen klarer nesten ikke snakke, og spiser ikke. Det har hun ikke gjort på over en måned. Så dette er ikke lett.For å være helt ærlig så sliter det både på humør og det meste hos undertegnede. Orker ikke helt å være like blid og positiv hele tida lenger, og slett ikke å høre på alle andres sorger og bekymringer. Har liksom nok med meg selv akkurat nå. Det er jo en prossess man kommer i, det å se sine foreldre forfalle, og vite at det antakelig går bare en veg. Det er tøft, men livet er jo engang slik. Man fødes for å forlate denne verden. Ironisk , ikke sant. Så derfor , som jeg har skrevet før, det er så mye som er ubetydelig når man kommer i en slik situasjon, ja man får virkelig perpektiv på ting. Jeg skal ikke gå dypere i det, men det er mye nå som faktisk ikke betyr noen ting for oss mer, det som skjer det skjer, og man behøver feks ikke være best, flinkest, flottest, størst, rikest, osv. Vær heller for all del fornøyd med det som er. Man vet nemlig ikke hvor lenge man er her, og kommer man i en alvorlig livsituasjon, så skjønner man hva man må prioritere. Sånn er det bare.

Bilder fra Maritsprinten

Et lite knippe bilder fra Maritsprinten. Et barneskirenn Marit Bjørgen arrangerer i Budal, Trøndelag. Vi hadde en super dag rett før påske:-)

Kansas skuer utover arenaen.

Damene og vofsene på tur.

Gjengen samlet, Anne Sofie, Nina, Mathias, Quelsey og Kansas

Mor og Quelsey

Mathias og Quelsey

Jazzy-Jazz

Her er to flotte bilder av Jazzy som bor i Sveits. Meget lik sin mor, Thea.

Carpe Diem!

Helgen 1. mai.

Så er nok en helg over, og vi skriver faktisk 1 mai i dag. Deilig at mai er her, og at det snart er sommer. Denne helgen har vært rimelig stille og rolig med beina på puter. Bare noen korte turer ut for å gå det hele til igjen. Kan jo ikke stivne helt.
Fredag var stille og rolig. Litt forberedelser til utstillingene i helgen, også var Anders og Julie på besøk. De storkoste seg i valpekassa, ja valpekassa ja, det er nå et relativt vidt begrept. Nå har småttingene inntatt stua, og herjer fritt der. Dere kan tro de koser seg. Nå gleder vi oss bare til at det blir så varmt at de kan være ute litt. Er jo litt tidlig, de er jo bare 3 uker ennå.
Lørdag var det utstilling i Letohallen. Ole E var der, sammen med Henning. De stilte Nero og Kentucky + Onslow, og det gikk veldig bra. Her hjemme holdt Britt og jeg fortet, og det var masse besøk utover ettermiddagen. Kjempebra for valpene:-)
Søndag var det ny utstilling, denne gangen med Kansas, Kentucky og Onslow. Bra resultater i dag også. Kentucky ble forresten BIM begge dager, jiha!
Søndag, ja, det er jo idag, og det er 1 mai. Gratulerer med dagen alle sammen. Tenk litt på de som har kjempet fram de rettighetene vi har i dag. De sto virkelig på barrikadene for å forandre tilværelsen sin og andres. Vet vi egentlig hvor godt vi har det i dag? Jeg bare spør....