Da er barndomshjemmet mitt solgt og levert. 22 mars var dagen da ny eier fikk overlevert nøklene. Det er litt rart og vemodig. Minnene strømmer på, men samtidig er det jo bare et hus. Minnene bærer jeg med meg for alltid, og det blir uansett ikke det samme når mamma og pappa ikke er der mer. Så vi får håpe ny eier blir fornøyd. Selv er jeg ihvertfall fornøyd med at det er overlevert og at "alt er i boks". En ting mindre å tenke på. Trenger det nå. Ting er litt tunge for tida.