Mestvinnende veteraner 2012

N Uch BH Cafridas Frolic Fearless Falco (BIM)og Int Nord VDH Uch Dkv-12, Dkvv-12 Nordvv-12, Nvv-12 Cafridas Frolic Friendly Fannie(BIR)

 

La oss presentere Mest vinnende veteraner i NBSK 2012.  Fannie nr 1 i tispe klassen og Falco på delt 1. plass i hannhundklassen.  Vi er så stolte av disse flotte hundene.  Tenk at de snart er 9 år.  Bildet er fra NBSK avd Buskeruds utstilling i høst.  Fannie klarte også å bli 2 mestvinnende tispe uansett alder.  Det er vi også mektig stolte av. 

Rydder og rydder.

Dagene går til rydding og atter rydding.  Det er jammen mye man skal gå igjennom når man skal rydde og se over saker ig ting som modern og fadern har skaffet seg gjennom nesten  50 års samliv.  I og med at jeg er forholdsvis nyoperert ennå, og egentlig ikke får lov til å løfte....så blir det bare et par til fire timers jobbing pr dag.  Men med gode hjelpere går det greit.  I dag skal jeg faktisk ikke rydde der , i dag skal jeg prøve å finne igjen huset her hjemme. Ole E skal til Oppdal og hente garasjeporter.  Stallen skal nemlig bli garasje nå.....

Da er epoken med hest over. Sofus er borte.

Så har Sofus reist til de eviggrønne beitemarker, hvor han sikkert har truffet Tinja igjen.  Sofus ble nesten 20 år, og måtte avlives på grunn av sterke smerter i flere bein og en skulder.  Det er tomt og stille i stallen her nå.  Rart.....

Rolig søndag?

I dag skulle vi ha en rolig, avslappende søndag.  Uten utstillingsmas og tjas.  Vel, det har vært en koselig søndag, men litt å drive med.  Britt kom og hjalp meg å rydde bort jula.  Heldigvis at jeg har henne.  Vi fikk ryddet bort alt i 1 etasje, og det tok sin tid.  Hadde også gjester til lunsj, også kom Sigrun sykeplager og fjernet bandasjen etter operasjonen.  Såret ser riktig så fint ut.  Sliten er jeg, for som vanlig klarer ikke jeg å sitte rolig å se andre jobbe.....Alt tar jo også lenger tid når man skal gå foroverbøyd og ikke løfte mer enn 2 melkekartonger.  Men nå er juleeskene i kjellern:-)Nå er det sofasliting resten av kvelden, og i morgen må jeg nok være litt mer forsiktig....

På han igjen

Da er det på han igjen.  Nå er det siste operasjon på Aleris, så er jeg forhåpentlligvis ferdig med alle korreksjonene etter operasjonen i 2009.  Det har vært et langt lærret å bleke, men vel verdt det.  Nå ser jeg fram til å bli rørlig igjen, så jeg kan trene og komme meg ut.  Men tålmod må til, 4 uker i forholdvis rolig tempo.....så får vi se om jeg klarer det.  Jeg r ihvertfall en stor takk skyldig til Aleris ved overktsklinikken, plastikk klinikken, og Ahus da de måtte trå til da jeg ble akutt sjuk i april-mai.  Stor takk til alle som har støttet meg i hele prossessen.  Det vil helst gå bra:-)

Nyttår!

Godt nyttår alle sammen! 

Vi feiret nyttår sammen med våre flere av våre aller nærmeste venner og storkoste oss.  Det ble visst morgen før alle fikk lagt seg:-)

Jula 2012

Jula 2012 ble naturlig nok ikke helt den samme som vi hadde planlagt.  Julaften ble feiret stille og rolig sammen med svigermor og Henning ," brodern".  Riktig koselig hadde vi det med masse god mat og gaver.  Tradisjonen tro er 1 dag jul stille og rolig hos oss.  Da beveger vi oss minst mulig, og slik ble det i år også.  Det samme med Romjula, var noen turer på kirkegården for å "rydde" litt og tenne lys, ellers brukte vi tida til å se over litt ting og tang hjemme hos modern og fadern.  Tradisjonen tro, ble det juleutstilling, og besøk i heimen av Mari Ann.  Lørdag etter utstillinga var vi hos Britt og koste oss, sammen med gjengen.  Søndag sto Mari Ann og Henning for maten, pinnekjøtt med tilbehør.  Her stilte vi bare kjøkkenet til disp.  Julie og Ander kom også oppover, og ble her noen dager.  Riktig så koselig ble det, tiltross for en vanskelig tid.  Man kommer seg igjennom det hele med gode venner rundt seg.

En uvirkelig uke.

Uka etter pappa døde var helt uvirkelig.  Mandag var det møte med begravelsebyrået.  De er helt fantastiske, Fuglerud Begravelsesbyrå.  Helt utrolig hvilken hjelp og støtte vi har fått, i tillegg var det å ta ut blomster til begravelsen.   Tirdag kom pappa "hjem" til Råholt Kapell fra Rikshospitalet.  Vi var selvfølgelig der og tok han i mot.  Vondt, vondt, vondt.  Onsdag møte med presten, torsdag var litt vakum før begravelsen fredag den 21.  Begravelsen ble en vakker sermoni med flott sang av inn Aska Andersen, flotte blomster, veldig enkel og grei e minneord, og mye folk.  Det at når vi bar pappa ut av kirka, så dalte det store tørre snøfiller ned fra himmelen, akkurat som et julekort, gjorde sermonien helt perfekt. Mange var også bedt til minnesamvær etter på, og det ble både ledd og grått under dette.  Ekstra stor pris satte vi på at så mange Norsk Arbeidsmandsforbund kom.  Fagforeninga var jo hele livet til fadern.  Så det varmet.

Fadern har gått ut av tiden.

 

 

 



Fadern døde 16 desember 2012.  Kun 1 1/2 år etter modern.  Savnet er stort, og det er et enormt tomrom etter han. Jeg kan fakisk ikke fatte at både han og modern er borte på så kort tid.  Rolex har nå flyttet hjem igjen til oss, og skjønner nok ikke helt hva som har skjedd.

 

Sjokket og døden

Endelig skulle Britt og jeg på vår årlige juletur til Kiel.  Tirsdag 11 desember startet som hvilken som helst annen dg.  pappa og olex kom over for å kjøre oss til båten.  Rolle ble hjemme hos Ole Einar, mens vi andre reiste.  Vi sa ha det til fadern på vanligvis, sjekket inn og gikk på båten.  Lite visst jeg da at dette var siste gangen jeg så pog snakket med pappa i våken tilstand.  På vegen hjem fikk han nemlig akutt hjertetans uten for Living på Karihaugen.  Gjenoppliving ble gitt, og de fikk hjertet hans i gang igjen.  Han ble kjørt til Rikshospitalet hvor han ble forsøkt hjerteoperert.  Alt dette skjedde mens jeg var uvitende om det hele ombord på Kielferja.  Da jeg endelig fikk beskjed hadde jeg ikke sjanse til å komme i land, og måtte være med på hele turen til Kile og hjem mens pappa kjempet for livet på Riksen.  Heldigvis var sjukehuset flinke til å oppdatere oss, og jeg følte egentlig at dette skulle gå bra.  Det var helt til vi kom hjem og besøkte han på torsdag 13.  Da gikk realiteten opp for oss.  Pappa var i koma, de hadde ikke hatt kontakt med han siden hjertestnsen.  Hjertet klarte ikke å jobbe selv, han lå med maskiner for å puste, holde blodtrykket oppe, rense blodet, nyrer osv osv.  Vi fikk sjokk.  Legene og personalet på Riksen var ærlige og kalte en spade en spade, og vi fikk beskjed om at dette kunne gå begge veier.  Fredag var vi inne på besøk igjen, og situasjonen var den samme.  Ikke antydning til bedring, og dette skjønte vi bekymret legene, og vi fikk beskjed om at helgen ville være avgjørende for videre progresjon i behandlinga. Lørdag valgte vi å være hjemme.  Været var helt forferdelig, og ovar det noe pappa ikke likte, så var det at jeg kjørte i dårlig vær, så vi snakket med Riksen, og det var ingen forandring, så de anbefalte oss å bli hjemme.  Lørdg kveld fikk vi telefon fra legene, og spørsmål om hva de skulle gjøre hvis det oppsto en ny hjertetans, da skjønte vi virkelig at dette ikke gikk vår vei.  Vi var enige om at kom det en ny stans , så skulle pappa få slippe.  Dette skjedde ikke den natta, men på søndag reiste jeg innover for å besøke han, og da hadde tilstanden merkbart forverret seg, det fantes i realiteten ikke håp lenger, og i samarbeid med legene tok jeg den tunge beslutningenom at all behandling skulle stanses.  Alle tester tydet på at pappa hadde fått så stor hjerneskade at han i realiteten  var hjernedød og alle andre prøver var veldig negative.  Dette var jo selvfølgelig veldig vondt og tøft, men det eneste alternativet.  Og noen få timer seinere ovnet pappa stille inn med meg ved sin side.  Han gikk over til den andre siden uten så mye som et sukk, så det var egentlig godt å se, selv om det var fryktelig vondt. Siden Ole Einar var i Sverige, var jeg heldigvis så heldig å ha min kjære "søster" Britt med meg.  Heldigvis for kjøreturen hjem fra Riksen var helt uvirkelig.

Årets julebord

Utstillingssesongen toppes alltid med Nkks utstilling på Lillestrøm, og det påfølgende julebordet.  Så også i år.  Vi hadde en kjempeflott dag i ringen, god atmosfære både i og utenfor ringen, og tilslutt julebordet sammen med gode bernervenner. Vi storkoste oss, og da særlig jeg som hadde Lars akevittkamerat ved siden av meg.  Det er fast hvert år at Ole E kjører, og jeg får min årlge akevitt.  Fannie gjorde det veldig bra på utstillinga og ble faktisk 3 bis veteran!!!!  For en dag.

Fadderbarnet vårt.

Ole Einar og jeg er så heldige at vi er faddere til Mai Iselin.  En skjønn jente som vi er veldig stolte av.  Se på dette herlige bilde av henne og Cosi.  Mai Iselin er datteren til Kari Anne og Gunnar. Og vi elsker å skjemme henne bort:-)

Herning

I slutten av november gikk turen til Herning og Dansk og Nordisk vinner.  Hvilken tur vi hadde.  Flott båttur sammen med Mari Ann og Else Marie. Arild, Ole Einar og jeg kjørte starcraften. Mye shopping både på båten og i utstillingshallene.  Utrolige resultater.  Fannie slo til og ble Beste veteran begge dager, samt beste tispe og BIM på lørdag.  Kjempemoror.  På vegen hjem spiste vi på en helt topp dansk kro.  Masse god mat.....  Kort sagt en topp helg med gode venner.

Australia, Russland, Latvia

Høsten har stort sett vært brukt til å reise. Først en herlig 14 dagers tur til Australia.  Hvilken opplevelse det var.  Koalaer, slanger, dingoer, kenguruer, operahuset, skylinenen i Sydney, folket, hunder osv osv.  Det var rett og slett helt ubeskrivelig.  Så positive, hyggelige folk som rett og slett åpnet hjemmene sine for oss.  Vi følte oss som i en eneste stor familie.  Russlandvar også veldig interessant.  Hyggelige mennesker, Kreml, Moskva, shopping , flotte middager, utrolige byggverk, kirker osv osv.  Helt fantastisk opplevelse.  Latvia var også flott, vi bodde i gamlebyen og hadde 10 minutter å gå til det meste.  Shopping, marke, julemarkeder, rigabalsam, flotte restauranter på hvert hjørne, ja en super husmortur.  Mens jeg har vært ute og fartet har Ole E holdt fortet hjemme, og vært på utstillinger både i inn og utland.  Vi har hatt noen helt utrolige utstillingsopplevelser i 2012. Hjemmesiden blir oppdatert etterhvert.