Det blåser...

Snart blåser vi bort her på "prærien".  Det blåser noe voldsomt igjen, men vi kan vel ikke klage, vi her på østlandet.  Dagmar er forlengst forbi, og nå begynner skadene, for vår del, å komme til syne.  Har gått en del utover skogen vår, men heldigvis ikke så mye som hos flere andre, selv om vi har fått merket det skikkerlig vi og.  Gudskjelov at vi er forsikra, sier jeg bare.  Etter noen ekstremt slappe dager med muskelverk og hodeverk, så begynner verden å se litt lysere ut.  Har vært på trening igjen, og ute med bikkjene.  Det er som balsam for sjelen.  I går fikk vi også en lang hggelig mail fra Kim, han har Belle fra vårt P-kull, og maken til "hanefar" og bortskjemt hund, med positiv fortegn.  De har det som plummen i egget begge to: -)  Nå er det tid for å roe ned før helga.  Skal bli godt med helg nå.  God helg.