Tromsøtur

Forrige helg gikk turen til dobbelt utstilling i Tromsø. Første etappe gikk til Eggkleiva og overnatting hos Anne Sofie.Dessuten henta vi Olava. Hun skulle også være med oppover. Det var deilig å slippe å "stresskjøre" oppover, bare være litt turister også. Torsdag gikk turen over Saltfjellet, og overnatting på Nordnes Camping. Føret var ganske bra, bare aldri så lite speilglatt over fjellet, ellers greit nok. Sto noen trailere i bakkene, og ikke kom opp, men det var også alt. Fredag fikk vi hilse på Otis igjen. Første gangen vi så han etter at han forlot heimen. Han var blitt en riktig så fin gutt, litt i puberteten, men eller grei nok. Vi var veldig spente på å skulle ha han med på utstilling. Det hadde han tross alt ikke vært før, og han hadde heller ikke vært med oss på tur før. Men gutten taklet det meste. Fannie var ikke så blid, for hun måtte dele bur med turbogutten i bilen....Vel framme i Tromsø fredag kveld inntok vi en bedre Thai-middag. Nam.... Lørdag var første utstillingsdag, og Otis stressa nok litt, men klarte seg bra. Tenner viste han greit nok denne dagen. Søndag ville han ikke det......Resultatene kan dere se på hjemmesida etterhvert. Men jeg kan si at vi er fornøyd med helga utstillingsmessig sett:-) Lørdag kveld var en høydare. Ut på byen med gode venner. Masse god mat, god stemning, en tur på Rorbua, og etterpå Skarven,. Det var en skikkerlig vellykka og koselig kveld. Utpå natta våkna undertegnede av en del bråk utafor hotellet, og siden de voksne bikkjene lå i bilen, ble det til at jeg fløy ut og inn for å sjekke om de hadde det bra. Klokka halv fem ga jeg opp. Sto opp, og endte med å ha både gått turer med hele gjengen og fora alle sammen før klokka seks om morgenen... Etter utstillinga, (som forøvrig var veldig interessant siden dommeren syntes Nero var for lavstilt..) gikk turen nedover til Nordnes camping igjen. Der ventet Jenny Ann og Michelle på prinsen sin, og gjett om han var glad for å se dem igjen. Vel, når Otis var trygt levert, kunne vi tørne inn på campingen, og det var en sliten gjen som sovna rimelig fort. Turen derfra og hjem gikk rimelig raskt. Kun noen få stopp, og levering av Olava. Vel, etter en sånn maratontur, skal det innrømmes at det var godt å komme hjem. Sette seg ned og roe det hele heeeeelt ned, man får jo litt bilsetesmak i baken av all denne kjøringa:-)