Som hos mange andre, så var det en stol som sto tom hos oss i år. Modern sin. Savnet etter de vi har mistet er ekstra stort i jula, og jeg skal hilse og si at det merkes at damen er borte nå. Hun elsket jo jula og alt som hørte med, var en primus motor under julegaveutdelingen, og koste seg med Aquvavitten sin. Men i år ble det altså anderledes. Jeg var på kirkegården tidlig og la ned krans, ville ha den stunden for meg selv. Fadern var der etterpå og tente lys. Så var det middag og tradisjonell julefeiring her hjemme. En stille og rolig julefeiring i ettertankenes verden.
