Trodde ikke det gikk an...

For noen dager siden var jeg så dårlig, så dårlig.  Trodde nesten at min, nær sagt, siste time hadde kommet. Gastric bypass er ihvertfall noe man ikke spøker med.  Etter en hyggelig dag ble jeg kjempedårlig på natta.  Magen var helt i ulage, klarte hverken ligge, sitte eller stå.  Lå og hylte og  grein, og trodde faktisk at vi måtte ringe 113.  Hadde så vondt at jeg ikke klarte å løfte hodet for å svelge smertestillende, så Ole Einar måtte løfte hodet, helle innpå vann og tabletter og legge meg ned igjen.  Til slutt , etter 4 timer, med smertehelvete, begynte det å gi seg, og jeg sovna.  Hva som var årsaken, vel, antakelig er jeg inne i en periode hvor jeg ikke tåler kaffe og gjærbakst. Så nå er det slutt på mengder av dette.  Brød har jeg ikke turt å røre siden.  Og bare for å ha sagt det, dagen før tålte jeg dette, så som sagt, en slik operasjon er ikke letteste og enkleste veien til et lettere liv, det er faktisk den verste, for du vet aldri når bivirkningene slår til...Heldigvis har jeg ikke vært dårlig etter dette, men var selvfølgelig i kontakt med sjukehuset for å høre hva de trodde om dette.  Og jo, det var bare å holde seg unna gjærbakst og kaffe så godt det lar seg gjøre, og så gradvis venne seg til det igjen.