Så sitter man her...og hverdagen begynner så smått igjen. I går var det den store badedagen her. 6 bikkjer ble badet og stæsjet opp. Tusen takk til Britt for all hjelp. Kan ikke skjønne at denne Kansas og Fannie som er så vant til å bli både fønet og badet absolutt skal leke og være klovner når de fønes. Men Bøllebob, det vil si, Roy sitter bare og koooooser seg når han fønes. Enkel gutt, det der. Håper det varer. Ikke fullt så enkel å ha med å gjøre da vi trener tannvising, he he. Ellers var det trening på programet, det er godt å bruke kroppen nesten normalt igjen. Kjenner bare litt i arrene på lårene nå, ellers funker alt helt topp. Til og med armene. Så ble det en tur på kirkegården for å rydde opp litt før jeg drar noen dager på tur. Gravsteinen har ikke kommet ennå, og det er en smule stusselig å bare se trekorset med moderns navn på. Jeg ser egentlig frem til å få steinen på plass, selv om at jeg da sikkert får en skikkerlig backflash om at damen virkelig er borte. Det begynner å gå opp for meg nå, og det tøffe ytret mitt er nok ikke så tøft alikevel. Det hender det brister. og da brister det skikkerlig.
Nå er alle vofsene foret og ute og leke. De virkelig storkoser seg i oppholdsværet, har vært mange dager hvor det har vært mer eller mindre innedager hele tida. Endelig litt sol, la oss håpe det varer. Vi trenger litt lys og varme nå, både på den ene og andre måten.
