Kurs

Da har jeg vært på det siste mestringskurset på Aleris. Litt rart å slippe taket i noe swom har hatt en så stor del av livet mitt det siste året, men nå er det altså slutt. Nå slipper Aleris taket i oss, og vi må klare brasene videre etter operasjonen aleine. Det vil si, de er jo der for oss hvis det er noe. Hele tiden, men den ordinære oppfølginga er over. Gøy var det å se de andre som ble operert samtidig som meg. De var blitt litt av noen ryper. Hele dagen gikk til dette kurset, og jeg skal innrømme at jeg er rimelig sliten. Bra er det ihvertfall at Aleris er fornøyd med meg, og jobben jeg har gjort etter operasjonen. Ja, bortsett fra blodprøvene da, de er jo et kaos. Begynner å nærme meg anemi nå, ikke helt bra.... Er jo bestandig spennende å høre hva de mener og hva de har å si. Ole E var på Ahus i dag tidlig og tok noen nye prøver. De får vi svar på til torsdag, så det er spennende tider. Hjemme her har Britt holdt fortet og passet valper og voksne. Jeg får ikke sagt hvor glad jeg er for henne - min kjære "søster". Hun er alltid der for oss. Alltid, uansett. Virkerlig beundringsverdig. Vet faktisk ikke hvordan jeg skulle klart meg uten henne, men det har jeg sagt 100 ganger før... men det kan ikke sies for ofte. Jeg planlegger en liten overraskelse til henne som takk for all hjelp, men det blir nærmere våren. Sjalabais!