Hektisk, men kjempekoselig helg.

Nå har vi endelig fått roet oss etter en hektisk, men kjempekoselig helg. Denne helgen hadde vi utstillingsfri, og det var bare deilig... I stedet hadde vi fullt opp å gjøre med "søstern" dvs, Britts, feiring av 50 års dagen sin. Det var full rulle fra tidlig lørdag morgen. Åpent hus fra kl 1200. Undertegnede hadde kjøkkenvakt, slik at jubilanten kunne kose seg og slappe av hele dagen. Og feiring hele dagen ble det. Selv om det bøtta ned med regn. Været kan man ikke gjøre noe med, det var bare å bite tenna sammen og kle seg deretter. Resultatet ble at de fleste kom i olabukser, tjukke jakker og langstøvler. Vi hadde jo utefest, må vite:-) Dagen og kvelden gikk innmari fort, det gjør gjerne det i godt selskap med god mat, drikke og kaker. Mange flotte gaver ble det også på jubilanten, ble reint misunnelig.... Vel, søndagen gikk til å rydde opp og fordele rester av mat og kaker. Det kunne gjerne vært et selskap til med all den maten og de kakene som var igjen, men men. Vi koste oss hele søndagen og vi. Søndag kom også Mary og Arvid en tur. Det var så kjempekoselig å ha besøk av dem igjen. Jeg har bestandig sagt jeg ønsker meg en "Mary". Hun er bare verdens beste, så Lee armand jenter, dere er heldige der. Og forresten, Mary og Arvid: Tusen takk for de flotte blomstene, de står nydelig ennå. Irina, Nils ivar og Kristian var også på besøk. De mistet Okaisa så tragisk for noen uker siden, så Kk flytter til dem på torsdag. Den dama vil få det som en dronning, blir nok verre med meg som skal levere henne. (vi beholder avlsrett osv) Og siden Nero skal flytte til Britt og Gitte når vi kommer hjem fra ferien, så begynner det å bli "stille" her etterhvert. Nero flytter fordi Gitte skal få en "kamerat" i huset igjen. Ikke lett å være aleinehund når du aldri har vært det før. Og Nero og Britt har bestandig vært et radarpar, så det kommer til å bli knall for alle sammen- blir nok verre for oss her, som plutselig får en ganske så mye mindre flokk. Blir nok litt sille og rart.

Litt av hvert.

Nå må jeg bare ta meg sammen, og begynne å blogge litt igjen. Det har ikke vært all verdens aktivitet her på bruket etter at vi gikk litt i "svart" etter å ha mistet noen av våre 4 beinte igjen. Det tar tid å komme seg opp igjen, både som oppdretter og hundeeier, men det går. Sakte, men sikkert. Siden sist har undertegnede vært på en aldri så liten tur til Kiel sammen med "småpikene". Småpikene er en gjeng på 4 damer, og så har vi 1 "støttekontakt, he he", og en "minipike". Vel, småpikene, uten støttekontakt etc var på en aldri så liten tur til Kiel, og vi storkoste oss. Herlig å bare være sløv og slappe av, spise god matt, drikke godt og shoppe litt. Hadde fine timer i Kiel hvor det ble shopping og spising på fiskerestaurant. En herlig tur som jeg godt tar en gang til. Vi har også vært en tur i Belgia og hentet hjem den frosne sæden vi har etter Frikk der, så det har vært litt reising. Men det er vi jo vant til. Nå er ihvertfall den trygt levert på veterinærhøgskolen, og oppbevares med det andre vi har der fra før. Ellers går nå dagene som de pleier, med trening og turer med hundene. Nå ser vi frem til at vi snart skal ha ordentlig ferie. Da går turen nedover i Europa, og det skal bli bare så deilig. Kombineres selvfølgelig med utstillinger, men denne gangen skal vi være mest turister. Blir godt å rømme litt til det varmere Europa, enn dette kalde her oppe. Tydelig at høsten har kommet. Bladene begynner faktisk å bli gule, og det er kaldt, brrrr. Men, bikkjene liker det jo. Dessuten har vepsen våkna til liv. Disse utfordragelige kryp som "stikker" seg fram overalt. De er direekte motbydelige der de kommer susende inn halvdaue og dorske, for å gå rundt på gulvet. Er jo livredd for at de 4 beinte skal bli stukket, så man er mer eller mindre på vepsejakt hele tida. For ikke snakke om fluer.jeg hater fluer. I år er det verre en noen gang. Det kryr overalt, og det er ihvertfall ikke blitt bedre etter at naboen har åpnet møkkakjelleren, og begynt å kjøre møkk på jordet. Det hjelper heller ikke at kuene passerer her flere ganger om dagen, men dette er vel en form for bonderomantikk dette og. Jeg får ihvertfall snart dilla av disse flyvende vesene. I hate them! I dag er Leah på trening i skogen, blir spennende å høre hvordan hun oppførte seg i jakten på skogens konge når de kommer hjem. Ja, også er min tid med mumibein over for denne gang. Heretter blir det lymfedrenasje 2 ganger i måneden, og ingen bandasjering. Herlig. Bandasjeringa har virka bra, så jeg er superfornøyd. Hei og hå.

Den kloke lærer av andres feil,

tosken av bare sine egne.

Russisk ordtak.

Bacchus har fulgt etter Bentley

Bacchus f. 07.06.2003 - d.10.08.2010


Nå håper jeg snart nok er nok, for tirsdag sovnet Bacchus stille inn. Han hadde en stor svulst på lungene, som dessverre ikke lot seg fjerne, så det var ingen veg utenom. Først og fremst så var Bacchus en kjempegod gutt som bodde hos Britt, Gitte og Vega(da hun levde). Britt gjorde en kjempejobb med gutten, og han levde livets glade dager i Krokhagan. Da Vega døde for noen måneder siden var det som litt av gnisten hos Bacchus ble borte. Flokklederen hadde forlatt han, og han viste tydelig tegn på at han rett og slett sørget over Vega. Bacchus begynte å hangle på Trønderspesialen, og etter at vi trodde han hadde blitt bedre, så fikk vi altså en diagnose som vi dessverre ikke kunne gjøre noe med. Vi tenker først og fremst på Britt som hadde denne litt sære, lille fyren i hus, og Gitte skjønner jo ingenting. Plutselig aleine etter å ha vært i en flokk på 3... Tusen takk, Britt, for at du tok så godt vare på`n "bror" for oss.

Nok et bernerhjerte har sluttet å slå.

Vi minnes Cafridas Basic Bronze Bentley f. 07.06.2003 d. 06.08.2010

Fredag kveld fikk vi et av våre største sjokk. Bentley har hanglet litt den siste tiden, men spist og vært nogenlunde oppegående. At det var noe som ikke stemte med han, så man kun når han beveget seg. Han måtte støtte seg, ta attersteg, og sjanglet av gårde. Så fredag kveld ble dyrlege besøkt, og vi håpet på at det var trøbbel med ryggen eller hofta, men det var verre enn som så. Godgutten vår hadde utviklet leukemi, og det var også kreft i milten. Sjokket var stort for Ole Einar da han ringte hjem og fortalte hva veterinæren hadde sagt, og vi måtte ta den forferdelige tunge avgjørelsen og la "kosepetter" få slippe der og da. Det var utrolig vondt, og vi er fremdeles i sjokk. Flokken skjønner heller ikke helt hva som har skjedd. Den gamle patriarken og sjefen over tispene, han elsket jo tispenflokken sin, og ertet nok Kansas og Nero litt fordi han var så priviligert at han fikk ha damene for seg selv, er plutselig borte . Akkurat nå føles det hele fryktelig urettferdig da vi hadde klart å trene av han en del nykker og særegenheter, og han skulle få nyte alderdommen her hos oss, og være skikkerlig gårdshund og bare kose seg. Slik ble det dessverre ikke, og vi savner han så det virkelig gjør vondt. Skrevet med tårer på tastaturet.

Siste ferietur i LMC`n.

Siste ferieturen med den "gamle" vogna gikk til Nesbyen. Vi reiste oppover eller bortover, hva man vil, på onsdag, og skulle slappe av noen dager, stille på valpeshow og utstilling. På turen bortover ble den en stopp på Oslo Caravan, og der falt vi pladask for en splitter ny Knausvogn. Så da ble det tenkeboks, og vurdering om vi skulle bytte vogn eller ikke. Som sagt, så gikk vi i tenkeboksen, faktisk så hardt at vi på torsdag kjørte tilbake til forhandler for å se på vogna en gang til. Det var forresten et for jævelig vær, så i stedet for å bare sitte stille på campingen og glo, så tok vi altså den lille turen tilbake til Skedsmo. Altså nesten hjemme. Vel, kort fortalt så er den "gamle" campingvogna historie. Vi har byttet den inn i den nye Knaus, litt kortere enn den gamle vogna. Vi får den nye vogna til fredag, og gleder oss veldig. Vi hadde forøvrig en kjempekoselig helg sammen med gode venner. Som vanlig bodde vi på Liodden camping, et deilig sted for oss med hunder. Ja, hundene ja, de hadde det morsomt fredag morgen, Onslow, Leah og Joffe hadde kommet seg ut av grindene, og det var jo morsomt. 3 glade vofser i full galopp på campingen. Heldigvis så kom de tilbake, og heldigvis fikk ikke Leah elglos, det kunne jo blitt interessant. Utstillinga gikk også bra for vår del. Falco BIR og Fannie BIM, Cert til Kk, og Ck på gutta. Hp som oppdretter. Men, det er første utstilling jeg har vært på hvor det ikke arrangeres fimnaler for oppdrett og avlsgruppene. Tragisk av arrangøren.

Har dere lest Se og Hør?

Det er vel nesten som å banne i kjerka, det å innrømme at man leser Se og Hør, men vi gjør altså det. Og i forrige nummer sto det en meget interessant historie om Marit Christensen. Endelig en kjendis som setter ord på hvordan det er å være Gastric Bypass operert. Og der er sant hvert ord hun skriver om bivirkninger etc. Kosen med mat er borte. Slik er det bare, men det kan man leve med. Les det, sier jeg. Det er ikke bare bare, dette her. Mange tror at livet er en dans på roser etterpå. Ja, så lenge man raser ned er det et kick, men det stopper jo, og da kommer de negative tankene og følelsene, og de må man jobbe med. Så det er ikke rart vi blir anbefalt psykolhjelp etterhvert. Og en ting til. Det må trenes, ellers går det ikke. Og trening er faktisk gøy:-)

Uka som gikk.

Ettersom sommeren har gått og vi har vært på flere turer med campingvogna har vi funnet ut at slik situasjonen er, så er den for stor for oss å håndtere. Det er ikke noe problem å kjøre og parkere etc, men hvis noe skulle skje, så er det en fordel at også jeg kan håndtere vogna. Derfor meldte lysten seg til å se på ny vogn. Onsdag tok vi en snartur til Heistad Caravan i Skien for å se på et par vogner, det regna jo likevel, så vi tok med oss bikkjene på en liten kjøretur. Denne gangen ble det ikke noe handel, men vi fikk sette hvilken løsningvi ville ha, og det er jo gjerne slik at det enkle er ofte det beste. Men som sagt, en fin tur i regnværet for bare å se.... og det ble med det, denne gangen.

Vålerbanen 2010

Søndag var det utstilling på Vålerbanen, og vi hadde meldt på Kentucky, Joffe og Onslow. Turen gikk oppover i flott vær, men det skulle jo ikke vare. Valpene gjorde en veldig god figur. Joffe BIR og Onslow BIM, og av de voksne ble Kentukcy BIR. Vi hadde en flott dag sammen med Hilde og Jan + resten av gjengen ringside. Ventetiden på gruppene er laaang, men det var verdt det. Kentucky slo til og ble 2 BIG, Joffe 3. BIS. I øsende regnvær. Ja, selvfølgelig bøtta det ned på slutten av dagen. tabilit ustabilt sommervær, kaller vi det:-) Vi gratulerer forresten Bente og Petter med Ronja, BIM og Cert, og Kjerst med hannhundcertet.

Trøndelagstur igjen.

Forrige tirsdag gikk turen til Eggkleiva igjen. Joffe og jeg dro avgårde med friskt mot, og vi kjørte østerdalen som vanlig. Joffe er veldig enkel å ha med seg, bare sover i bilen. Denne gangen satt også Siri på med oss oppover, og det var godt med selskap. Greit å ha noen å skravle med, så går turen litt kjappere. Disse "husmorturene" til Anne Sofie er nesten som rekrasjon å regne. Her treffer jeg andre gode venninner, og vi storkoser oss. Onsdag var vi på solsiden, og det var bare herlig. Selv om regnet plasket ned. "småpikene", det vil si Anne Lise, Snefrid, Anne Sofie og jeg var på tur, også hadde vi med oss "minipiken, Siri, datteren til Anne Lise. Og tenkt, hele dagen gikk. Vi var på kafe, hvor det tok uendelig lang tid å få maten vi bestilte, vi shoppet (salg på Jean Paul - gjett hvem som gikk bananas) spiste is, og ny runde på kafe. Ja, hele dagen gikk, og vi var ganske så slitne når kvelden kom. Men for en herlig dag. Bare roe helt ned, ikke tenke på hunder i biler eller noe sånt, bare la tida gå. Torsdag var det Ikeabesøk. Anbefales ikke i ferietiden når det regner. For et kaos. Men, vi fikk da sett litt, nye knotter til kjøkkenskapene ble innkjøpt, så får vi se når vi får ånden over oss til å male kjøkkeninnredningen. Akkurat nå frister det ikke. Men men. Fredag gikk turen hjemover igjen. Da var det på tide å gjøre istand vofser til utstillinga på Vålerbanen.