Visdom

Livet blir straks mye enklere i det man tar mangelen på ros

 som et tegn på stum beundring.

I did my best!

"I can’t say I’m proud of my life, but I can say I’m proud that I’ve learned. I’ve learned that I can’t rely on everyone. I know some things don’t work out, but I know everything that has, has been for the better. I can’t guarantee I’ll be able to walk around with a smile, but I know where I’ve been and where I’m going. I know who I am and who my friends are. I’ve had some tough stuff thrown at me, but I’ve gotten by. I’m not one to complain so I’ll keep trying and in the end, I’ll know I did my best!!"
Jerose

Tiden går. Verden består.

Det er helt sprøtt hvor fort tida går.  Det er jo ikke lenge siden jul, og allerede nå er vi i slutten av januar.  Dagene går sin vante gang med trening av hunder, trening på Puls, fysioterapi osv osv.  Selv om vi er i en beølgedal så går ihvertfasll ting litt fremover, selv om det går sakte.  Vi prioriterer formen vår foran det meste ennå.  ting tar tid.  I går var vi på fest i Caravanklubben.  En kjempekoselig fest på "lokale" med levende musikk og god mat- deilig med litt avkobling.  Caravanklubben er veldig ålreit.  Koselige folk, veldig inkluderende, og man får mange gode råd og tips.  I dag er det utstilling i Vestfold.  Hadde egentlig tenkt å reise dit, men for en gangs skyld "tapte" utstillingsinteressen for andre sysler.  Litt godt med en frisøndag også.  Eller fri og fri.  Har allerede vært i sving flere timer både på kjøkkenet og med klesvask.  Ikke akkurat søndagsjobb, men pytt pytt.  Man får ta det når det passer:-)  Ha en flott søndag alle sammen. 

Venner.

Innimellom er nok - nok.

Ja, slik er det akkurat nå.  Nå er nok - nok.  Alltid er det noe styr å ordne opp i, og akkurat nå har vi mer enn nok av det.  Vi er derfor ikke tilgjengelige til enhver tid.  Sånn er det bare.  Men, livet går sin vante gang.  Vi koser oss med turer med bikkjene, jeg trener som vanlig, selv om det har vært litt opp og ned i forbindelse med litt dårlig form.  Ole E har vært på ny sjekk på Ahus, så da er det unnagjort. Svigermor brakk armen i Romjula, så det går litt tid til å hjelpe henne.  Skulle bare mangle, selv om damen helst vil klare seg selv. Kentucky har blitt far igjen, 6 flotte valper er født i Sverige.  Moro, moro. Det ingen planlagte valpekull her i huset. 

Det blåser...

Snart blåser vi bort her på "prærien".  Det blåser noe voldsomt igjen, men vi kan vel ikke klage, vi her på østlandet.  Dagmar er forlengst forbi, og nå begynner skadene, for vår del, å komme til syne.  Har gått en del utover skogen vår, men heldigvis ikke så mye som hos flere andre, selv om vi har fått merket det skikkerlig vi og.  Gudskjelov at vi er forsikra, sier jeg bare.  Etter noen ekstremt slappe dager med muskelverk og hodeverk, så begynner verden å se litt lysere ut.  Har vært på trening igjen, og ute med bikkjene.  Det er som balsam for sjelen.  I går fikk vi også en lang hggelig mail fra Kim, han har Belle fra vårt P-kull, og maken til "hanefar" og bortskjemt hund, med positiv fortegn.  De har det som plummen i egget begge to: -)  Nå er det tid for å roe ned før helga.  Skal bli godt med helg nå.  God helg.

Vondt i bein og armer.

Nå tror jeg det berømte viruset som går rundt i landet, har kommet hit i heimen.  Armene , beina og leddene verker, øya renner og nesa renner, så i dag ble det ikke noe trening på meg.  Klarte å gå en flott tur med bikkjene i det strålende været.  Sola varmet faktisk litt.  Deilig.  Bikkjene storkoser seg ute i snøen og kulda, og jeg sitter inne og fyrer fordi det er sååå kaldt.  Er vel helst viruset som gjør det.  Men, men det blir nok bedre snart.  Håper det:-) P-kullet er forresten 2 år i dag.  Q-kullet var 1 år den 4, og R kullet var 9 måneder samme dag.  Så nå er Bøllebob og co endelig juniorer.


 Bolero 9 måneder.
Foto: Martha Cehrs