Aleine igjen.

Da har Ole E reist tilbake til sjukehuset, og jeg er aleine igjen. Ikke akkurat noen drømmesituasjon, men sånn er det. I dag var det først utstilling og så mase besøk her. På utstillinga gikk det veldig bra, vi viste bare Nero. De andre fra oss hadde fri. Nero ble Bim og fikk cert, hvilket passet oss helt utmerket. Etterpå var det åpent hus her. Masse folk som hilste på valpene. De har så godt av det, blir megasosiale. Akkurat nå sitter jeg og sløver foran tv`n. Alle de 4 beinte sover, valpene også. Tror nok jeg tar kvelden jeg og. Det er påkjenning, dette med Ole E og jeg kjenner at det tærer på kreftene. Verst er det at jeg ikke rekker å spise ordentlig. Må skjerpe det der. Tåler jo ikke å bare ta noe lettvint over lang tid. Da sier kroppen stopp, og det er ikke akkurat så lurt nå når det går mot 1 års kontroll. Får nok ta meg sammen, og bruke tid på å lage ordentlig mat. Det nå jeg bare. Det var dagens skjennepreken til meg selv. Nå er det forresten 20 kuldegrader ute igjen, brrrrrrrrrrrrrrr.

Sirkushesten

Ole E er hjemme på perm fra Radiumen i helga. Skal si det var deilig å hente han fredag kveld, og så kunne tilbringe hele helga sammen. Deilig! Fredag kveld var stille og rolig. Vi koste oss med elgbiff med tilbehør, og det var bare nammmmm. I dag var det utstilling på Hellerud, og jeg hadde engasjert Henning og Britt til å ta med bikkjene våre og stille dem for oss. Men tror dere gubben i huset godtok det. Å nei da, han skulle i ringen selv ja. Akkurat som en sirkushest som kjenner lukta av sagmugg....Så nok en gang takk til mutter og fatter som passet horden hjemme, mens vi dro inn til Hellerud tidlig i dag. Tror nok det var godt for Ole E å komme seg ut litt, og han var i ringen med både Nero og Kk. Vega tok Henning seg av. Britt og jeg var børstemannskap:-) Så jo at Ole E ble sliten, men rygg og magesmertene holdt seg unna, så det gikk bra. flotte resultater fikk vi også. Cert til nero, Ck på Kk, og hp til den gaqmle, Vega. På vegen hjem stoppa vi på By The Way på Kløfta og spiste deilige smørbrød. Etter vi kom hjem var det full rulle med besøk av flere valpekjøpere og venner. Huset fullt til langt på kveld, akkurat slik vi vil ha det. Nå har vi tatt kvelden her. Ole E har lagt seg, jeg sløver foran Tv, og skal snart fore valpene for siste gang i kveld. Kjenner at jeg begynner å bli sliten. Det er lenge siden klokka va 5 i dag tidlig......

Det tar tid.

Selv om Ole E er overført til Radiumen så tar det tid å få en diagnose. De er fremdeles ikke sikre på hva som feiler han, så vi må bare vente. Nå er det tatt et lass av prøver, så svarene kommer vel etterhvert. Hjemme går dagene i full fart. Det er 1000 ting å henge finga i. Storkoser med valpene, men merker at det kanskje er litt liten tid til de voksne, men det får vi ta igjen seinere. Nå har ihvertfall freden senket seg her, alle de 4 beinte sover, jeg har vært på sjukehuset, og nå prøver jeg å slappe av. Ikke lett, kjenner jeg har et innvendig stress som ikke er helt bra. Det går utover spisinga mi, og er det noe jeg må være nøye med så er det den. Så jeg får skjerpe meg. Nytter ikke sluntre unna, da blir jeg jo bare dårlig, og det har jeg ihvertfall ikke tid til. Det var forresten godt å trene i dag, selv om det bare ble på elipse maskinen på grunn av de stinga jeg har i ryggen og på skulderen. Turde ikke strekke ryggen for mye, i tilfelle de skulle gå opp. Det hadde jo vært topp, at de hadde sprukker opp. Riktig lekkert. Fikk forresten to lekre bernerbuffer i posten i dag. Tusen takk til Sissel i Kennel Roabamsen. De falt i smak:-)

Berg og dalbane.

Berg og dalbane er den rette karaktistiken på dagene vi har nå. Det er tøft og det er vondt at de ikke finner ut av hva som feiler Ole E. Nå har han endelig tatt CT, og da er det blitt avgjort at flere prøver og mer utreding må til på et sjukehus med mer spesialutstyr. Så det er tøffe tider, og dessverre må bilder og oppdatering av valpene vente litt. Tiden strekker ikke til, og jeg prioriterer å være enten være på sjukehuset sammen med Ole E eller sammen med valpene eller på tur med de voksne hundene. Trener også, men det blir også litt nedprioritert, men jeg får da trent 4 -5 dager i uka, og det holder.. Alt hadde vært så mye bedre med en diagnose, så vi hadde visst hva vi har å hanskes med.I dag har forresten Ole E vært hjemme på perm noen timer, og det var godt både for han og oss. Da fikk vi på plass den nyinnkjøpte senga vår, og han fikk slappet av hjemme og spist litt annet en sjukehus mat. Vel, 2010 ser ut til å bli et tøft år for oss. Valpene, de vokser og trives. De eldste er virkelig i farta nå, og Gitte er egentlig ikke så veldig glad for å være inne hos dem. De minste har nå fått opp øya og har fått sine første måltider med grøtgrams. Skal si det likte det. De spiste ordentlig godt. Både Gitte og Hyacinth er flinke mødre, så det er ikke store jobben vi har ennå.... Vel, vel... i morgen er det min tur til et sjukehus besøk, og det gruer jeg meg til, men det vil vel helst går bra. Ja, så må jeg fortelle om lørdagskvelden. Var på en så utrolig koselig fest med avdeling Øvre Romerike. Betalte kun 100 kr for litt drikke osv, også hadde vi med oss mat til koldtbord. Kjempekoselig og veldig smart. Så takk for en koselig kveld alle sammen:-) Takk til mutter og fatter som passet alle bikkjene. Det var faktisk godt å komme seg ut litt. Lørdag var det også 1 års dag siden jeg var på den første konsultasjonen hos legene på Aleris for operasjon. Fy søren, så fort tida går, tenk at livet har blitt så forandret og da forandret til det bedre. Jeg skvetter faktisk litt når jeg ser bilder av meg selv, det er liksom ikke meg. Ser fremdeles den "gamle" meg når jeg ser i speiler osv, enda jeg vet at det ikke er slik jeg er. Så det er altså et år siden jeg begynte på mitt nye liv, og en lavkaloridiett på 1000 kalorier som varte i 3 uker. Og det gikk greit, man klarer det hvis man må, og for meg var nok - nok.
Vel, nå tar vi kvelden her. Er helt skutt og sliten. God natt, sweet dreams.

Det tar f... meg aldri slutt.

Først og fremst tusen takk for alle hilsninger til Ole E. (jeg skal svare på mailer når jeg får "ork" til det)Han er fremdeles på Ahus, de har ingen eksagt diagnose ennå. Han har sterke smerter, og er på morfin. I morgen skal han forhåpentligvis ta MR, etter å ha blitt lovet både rtg og CT i dag, uten at noe har skjedd. Slett ikke morsomt, dessuten er helsevesenet helsevesenet. Ting tar så utrolig lang tid. Og du må mase selv på at det blir gjort noe. Så for å si det sånn så må man jammen være klar ihue for å være sjuk.....Vel, vi mangler uansett ikke dramatikk i hverdagen. I går morgen våknet vi til nyheten av at en Pizz - Grill sjappe hadde brent i nabolaget her. Ja, vel, kanskje ikke så nøye, det var bare det at i kjelleren det bodde eldste stesønn, Ole Morten, og eldste barnebarn, Sara Johanne. (se www.eub.no under Bodde ulovlig, storbrann på Dal) Heldigvis fikk de redda seg ut uten skader, men det meste av det Ole Morten hadde av klær etc har gått tapt. Så det tar faktisk aldri slutt, virker det som. Toppen av greia er at der han bodde visst nok ikke var godkjent som leilighet , og det visste han ikke!Dette begynner å gå på helsa løs, og jeg er helt tappa for energi. Tårene kommer veldig lett, heldigvis så går det bra med mutter og fatter. De går fremdeles til ukentlige kontroller hos lege, men prøvene er bra. Valpene er også et lyspunkt. De er så gode att! Tispene er også veldig flinke, og det samme er resten av flokken her. Ikke no knuffing mot disse to som har invadert huset med småttiser. Akkurat nå sitter jeg med en stor god kopp te og koser meg foran tv`n. Valpene og de andre 4 beinte sover så det durer i hele huset. Jeg er så trøtt at øya er såre, men får ikke sove. Sto derfor like godt opp igjen. Det er jo alltid noe å finne på å gjøre. Og så må jeg få takke Britt som var barnepike på de søte små igår, fatter som passet mens jeg trente i dag og Henning som satt her mens jeg var hos veterinæren. 'Sigrun kom og hjalp til med valpegrindene. Så det er godt å ha gode venner. Tusen takk, vi er gla i dere.

Skal det aldri ta slutt???

Det lurer jeg faktisk på. Ole E kom hjem i går kveld, trøtt og sliten etter turen, og meget belik om nebbet. Hadde vondt både her og der, og ville bare legge seg. Da jeg våkna i dag tidlig, jeg sover hos valpene og Hyacinth, så jeg at gubben ikke var i senga si. Hm, hvor er han, tenkte jeg. Jo da, han satt nede i stresslessen og vrei seg i magesmerter, men vekke meg, det skulle han ikke. Etter et kort, meget kort, blikk på gubben, så jeg jo hvor sjuk han var. Og det var bare å ringe 113. Vel, det bar inn til Ahus i sjukebil, og nå er han innlagt der. Diagnosen pr nå er magesår, hva det er med hånden og beina veit de ikke ennå. Han har nemlig begynt å miste førligheten i tær og fingre. Samt at et v beina plutselig mister all kraft. Kan ikke akkurat si jeg liker dette her. For å si det mildt. Nå er jeg oppe og ser på tv. Alle valper sover, de voksne også. Er rimelig trøtt jeg med. Det er liksom aldri en normal dag lenger. Jeg fikk heldigvis trent i dag tidlig, det hjalp å få ut litt sinne og frustrasjon på treningssenteret. Til slutt vil jeg bare si: Carpe Diem!

Trøtt og lei.

I dag har vi virkelig vært trøtte her i huset. Fant senga veldig tidlig i går, og jammen var jeg ikke helt i svima til i dag tidlig. Var riktignok oppe noen ganger i natt og sjekka valper, men alikevel - kan ikke huske sist gang jeg sov til klokka var nesten 8. Trening ble det også dårlig med, både det og turer med bikkjene. Måtte bare ha en helt rolig dag og prøve å komme til hektene igjen. Vi ble advart mot sånne dager på Aleris, de ville komme, og da skulle vi lytte til kroppens signaler og følge dem - ikke presse oss ekstra. Regner med å være tilbake i full fyk igjen i morgen. Ole E er snart hjemme igjen. Er ved Varberg nå, så da blir det ihvertfall ikke helt natta før de kommer. Han er slett ikke i form, så han er bare nødt til å besøke legen i morgen. Nå er nok nok. Nå har han hangla i flere uker, og nå må noe gjøres. Det var nok ikke bare bare med alle disse operasjonene på så kort tid. Tok nok mer på enn det han vil innrømme. Valpene vokser og trives. Olympicene er nærmere 2,5 kilo, mens Pacificene er ca 1 kilo. Alle er fremdeles i god form, og mødrene er flinke. Ha en behagelig aften.