Vi sliter litt.

Ja, vi sliter litt for tida, Lady og jeg. Lady sloss mot en livmorbetennelse som ikke ser ut til å ta noen ende. Hun er såpass gammel , snart 10, så operasjon er risikabelt, og vi prøver å unngå det i det lengste. Akkurat nå er hun i relativt god form, men du ser at dette tar på den gamle. Besøkte dyrlegen i går, og vi skal bare fortsette behandlingen. Så vi får se, følelsen jag har er ikke den beste, for å si det sånn. Ellers er formen min ikke helt på topp. Har vært på kontroll, og blodprøver osv er totalt kaos. Ble bare litt, les mye, nervøs, da overlegen selv ringte for å snakke med meg en kveld, enda jeg hadde time der inne to dager etter. De var bare sååå bekymret. Heldigvis ser det ut til å være ting det går an å rette på med "piller" og sprøyter, men dog. Det vil ta tid, og nå skal jeg ha tettere oppfølging. Det vil si kontakt med sjukehuset hver 3 uke. Jeg har jo hele tiden følt meg i god form, men nå kom altså smellen. (måtte jo komme en gang) Den har også kommet i form av at jeg faktisk har litt ondt hver gang jeg har spist, men det går nok over. Slik har det vært før også. Men moro er det ikke. Så dere som ser meg, innimellom kan skinnet bedra om hvordan formen er, men stort sett så føler jeg meg i toppform. Men denne operasjonen er slett ikke letteste veg til å reduserer vekta, man skal f... meg vite hva man gjør før man hopper på dette. Vurderer å opprette en blogg basert på dagboknotatene mine fra hele perioden, men jeg vet ikke om omverdenen er så veldig interessert i gleder og plager vedr dette her, så vi får se. Evnt andre som vurderer dette er ihvertfall hjertlig velkommen til å ta kontakt, jeg skal svare så godt jeg kan. Jeg er ihvertfall glad og takknemlig for at jeg har en forståelsesfull gubbe, som lukker øra når hormonene raser som verst, gode venner som støtter opp, kjempestøtte i mutter, fatter og svigermor og andre i familien, samt fastlegen og fruen. Og ikke minst, min mentor Roar. Uten han hadde jeg vært veldig langt nede flere ganger. Han har sopt meg opp igjen, mentalt flere ganger. Nok om det. Forresten, i går var jeg på treninga. Fikk nytt treningsprogram. Må nok roe det hele litt ned ifølge treningsveileder, men men. Det blir trening hver dag uansett. Hun mente jeg skulle på spinningsykkel, og er det noe jeg hater, så er det det. Men vi får se, man må jo være åpen for litt nytt også. Men jeg har fått en del nye vektapperater, og det skal bli spennende:-)Nå begynner også kabalen vedr paringer å gå opp. Det skal bli noen spennende kombinasjoner fremover. Jeg gleder meg:-) Det har vært et år uten valper nå, så det er på tide med et kull igjen. Her skinner sola, det er minus 2 grader, og det er på tide med tur med bikkjene. Skal bli godt å lee litt på seg. Ha en nydelig høstdag alle sammen.

Rolex er 1 år!

I dag fyller "minstemann" 1 år. Rollebolle er vår lille, spesielle godgutt som bare egentlig er en stor, glad bølle, interessert i dyreliv og planter. Ellers elsker han å bølle sammen med bror Kansas og bror Nero. Da er han virkelig i farta. Humper og bumper bortover akkurat som en tenåring skal. Lykketrollet.

Gressenketilværelse

For tiden er jo gubben på elgjakt, så da "nyter" jeg gressenketilværelsen her hjemme. Har tusen ting jeg tenkte jeg skulle gjøre denne uka, men tiden går så altfor fort. Dessuten er det et så nydelig høstvær, at man kan slett ikke stenge seg inne. Så dagene går med til å kose seg ute sammen med bikkjene, gå lange turer (trene på Puls, selvsagt) rydde litt i luftegårder og rundt bygningene. I dag har jeg forresten rydda i kjøkkenskapene og det tar tid. Er ikke bare litt Tupperware som det må ryddes i, for å si det sånn. Men nå tror jeg det har blitt bra. Vi sliter med livmorbetennelse på Lady. Gud veit, for hvilken gang. Men det ser ut til at det er på retur nå, vi håper det ihvertfall. Det er ikke moro når det blir noe med disse 4 beinte. Og Lady er også en gammel dame på snart 10 år, så det er begrenset hva hun tåler av ting og tang. I natt skal forresten Leah være hjemme. Hun var med da jaktens andre elg, også en okse, falt i dag, og skal hvile god ut til morgen dagen. Blir nok mer hvile hjemme hos mor enn sammen med jegerne og 2 andre hunder i ei lita hytte. I morgen skal jeg på kontroll på sjukehuset igjen. Det blir spennende å høre hva de har å si. Har nemlig begynt å miste litt hår, så det håper jeg vi får stoppet på et vis. Ha en fortsatt koselig høstkveld.

G-kullet er 5 år.

Vi gratulerer Gatsby, Geisha, Gitte og Gaby med 5 års dagen i dag. Tenk som tiden flyr.

Lady, Geisha, Gitte, Gaby og Gatsby

Leahs første elgfall

Elgjakta begynte som kjent i går, og gubben dro av gårde søndag kveld med hund, krykker og overnattningsutstyr for ei ukes tid. Det vil si, hytte de bor på ligger 5 minutters kjøring fra oss, så det er ikke akkurat noen stor utflukt han er på. Siden han er operert i kneet, så blir det kun postering på han denne jakta. Noe som han visstnok synes er veldig kjedelig. Men man kan jo ikke få det akkurat slik man vil hele tiden, heller. Vel, i dag falt den første elgen, en liten piggokse på rundt 200 kilo. Siden Leah er på sin første elgjakt, er hun under opplæring, og det var en stolt matfar som ringte meg og fortalte om hennes første bravader. De hadde først funnet elgen, da hadde hun gått etter lukta. Og fikk selvfølgelig kose seg og "buste" skikkerlig når hun fant det døde dyret. Etterpå hadde de trent ferskt blodspor. Da hadde de gått blodsporet ette elgen, og funnet den. Da var hun visstnok helt toppgira. Hadde absolutt alle de naturlige instinktene sine, denne dama. Nå har både gubben og hunden kommet hjem en tur. Skal være hjemme til i morgen tidlig. Da bærer det til skogs igjen. I bil til post. Men, men - skogens konge går utrygge tider i møte. Bilder av elgfallet kommer etterhvert.

Hverdagslykke

Akkurat i dag har det vært en fantastisk herlig, rolig dag. Og da jeg satt på trappa ute, i solskinnet med en kopp cappuccino og en kjeks, så tenkte jeg: Dette må da virkelig være det gode liv. Alle hundene var ute og koste seg (etter å ha fått turene sine), gubben var på elgjakt, noe han virkelig brenner for, jeg var ferdig med trening, og den vaskinga jeg skulle gjøre, modern og fadern har det bra, svigermor likeså, så jeg hadde egentlig ikke en bekymring der jeg satt. Jeg kunne altså bare sitte der og nyte den vakre høstsolen og varmen med god samvittighet. Rett og slett litt hverdagslykke.

Hundefor og utstilling..

Fredag fikk vi endelig i hus 600 kilo hundepølser fra ProPet. Det er pakket i kilos pølser, frossent, og tar derfor rimelig stor plass. For å si det sånn, så er det innkjøpt en ekstra fryser til dette, men den ble jo rakst full. Så noe måtte kjøres til mutter og fatter og svigermor. Men vi fikk da plass til slutt. Det blir verre med elgkjøttet når det kommer. Elgjakta begynner i morgen, og det er en rimelig "jaktsjuk" gubbe her i huset. Jakta blir nok ikke helt som han hadde planlagt på grunn av det opererte kneet, men han skal postere. Så han får da vært med noe. Så til uka blir bernerne og jeg aleine hjemme mesteparten av tida. Leah skal jo være med og lære litt om skogens konge, og hvordan hun finner den. I går var vi på utstilling i Vikingskipet, Hamar. Og jeg må bare takke alle sammen som hjalp oss å stille hundene. Ole E prøvde seg jo, men det var ikke akkurat vellykket, så takk til Henning som stilte Nero og Fannie, og Torill som var stand by på Kansas. Selv er jeg ikke tøff nok til å gå i ringen igjen ennå. Vi får se om jeg noen gang blir det igjen. Vi hadde en kjempehyggelig dag, kveld i går. Henning, "brodern", ble 40 år, og det ble feiret med kake på utstillinga, og middag på kvelden. Stille og rolig, slik han ønska det. Så nå håper jeg at du får kjøpt deg ny bærbar pc, Henning. Du kom vel et stykke på veg med gavene du fikk i går:-) En annen ting jeg vil poengtere er at dette er Ole E og min blogg. Her skrives det vi tenker, føler og opplever. At noen kanskje ikke akkurat liker alt de leser for være opp til dem. Nå skal jeg ut på tur med bikkjene, så blir det vel en bedre frokost før forberedelsene til jakta begynner, så blir det trening og antakelig en tur innom fatter og mutter. Det går bra med fatter etter det lille slaget han hadde. Er mer bekymra for Lady (som bor der til slutten av måneden) hun sliter med livmorbetennelse som kommer igjen og igjen...